Mest populært å trene i arbeidstida

Danske arbeidstakere trener gjerne – så lenge det skjer i arbeidstida. Da benytter langt flere seg av helsetilbudene på arbeidsplassen, som for eksempel å delta i trimgrupper og helsekontroller.

Publisert

Vil du at medarbeiderne dine skal hoppe i treningstøyet, er det en god idé å tilby trening i arbeidstida, viser en ny dansk undersøkelse.

Sunne medarbeidere som pleier kropp og sjel: Dét lyder attraktivt for mange arbeidsplasser. Men vil du ha medarbeiderne til å bevege seg i takt til musikken eller få sjekket blodtrykket og fettprosenten, er det ikke likegyldig om arbeidsplassen tilbyr trening eller helsekontroller i eller etter arbeidstid.

Fem forskjelige helsetilbud

En ny undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbeidsmiljø, NFA, viser nemlig at mange ansatte forsvinner fra helsetilbudene hvis de må benytte dem i fritida. Tallene bygger på en stor spørreundersøkelse der ansatte er blitt spurt om de er blitt tilbudt og bruker fem forskjellige helsetilbud gjennom sin arbeidsplass, i eller utenfor arbeidstid.
Forskerne har sett på fem forskjellige helsetilbud. De fem tilbudene er sunn kost, helsekontroll, trening en eller flere ganger i uka, kontakt med helsepersonell, som for eksempel fysioterapeuter eller psykologer, og adgang til treningsrom. Helsetilbudene dekker det danske arbeidsplasser ofte tilbyr sine medarbeidere. Undersøkelsen sier ikke noe om hvorvidt helsetilbudene er effektive, og om medarbeiderne har hatt behov for dem.

To av tre hopper av helsekontroller

Undersøkelsen viser at to av tre ikke benytter helsekontroller utenom arbeidstid. Her er sannsynligheten for at de ansatte hopper av etter arbeidsdagens slutt hele 66 prosent, sammenliknet med om de hadde fått tilbudet i arbeidstida.
Færrest sier nei takk til å bruke treningsfasiliteter, som for eksempel et trimrom, og til kontakt med en fysioterapeut, psykolog eller annet helsepersonell. Her er sannsynligheten for å droppe tilbudet i fritida bare henholdsvis 25 prosent og 30 prosent.
Seniorforsker på NFA Marie Birk Jørgensen har stått i spissen for undersøkelsen. Hun sier:

– Det er helt avgjørende for deltakelsen om helsetilbudene ligger i arbeidstida eller ikke. Derfor skal arbeidsplassen overveie hva den vil ha ut av et helsetilbud. Vil man gjerne ha medarbeiderne til å delta, må tilbudene komme i arbeidstida.

Sunn kost trekker mest

Flest ansatte får tilbud om kontakt med helsepersonell og treningslokaler. Hver tredje medarbeider får de to tilbudene på arbeidsplassen. Hver femte får tilbud om sunn kost, og snaut hver femte får tilbud om helsekontroll og trening en gang i uka.

Ser vi på hva de fleste deltar i, uten å skjelne til om det foregår i eller utenfor arbeidstida, er sunn kost det som trekker mest. Litt over halvparten benytter seg av det tilbudet. Litt under halvparten takker ja til helsekontroller, fire av ti har kontakt med helsepersonell, og omkring hver fjerde gjør bruk av treningstilbud eller går til ukentlig trening.

Undersøkelsen viser også at tre av fire ikke bruker tilbudet om sunn kost etter arbeidstid. Det skyldes trolig at sunn kost utenfor arbeidstid dekker for eksempel kostveiledning, mens sunn kost i arbeidstida kan være sunn mat i kantina og frukt på jobben, og at de tilbudene bare kan benyttes på arbeidet.

Marie Birk Jørgensen mener ikke at frafallet utenom arbeidstida betyr at det er tilbud som ikke hører hjemme på arbeidsplassen. Bare at det er viktig at arbeidsplassen er bevisst på hvor mange det er som velger vekk tilbudet hvis det ligger i fritida.

(Videncenter for arbejdsmiljø)

Om undersøkelsen

Tallene bygger på en stor spørreundersøkelse blant 10 605 ansatte. Undersøkelsen er laget i samarbeid med Federal Institute of Occupational Safety and Health i Berlin, Department of Work Environment, University of Massachusetts og Institut for Idret og BiomekanikSyddansk Universitet.

Flere opplysninger om undersøkelsen kan du få av:

Seniorforsker Marie Birk Jørgensen, NFA