Gartnere har lavest kreftrisiko i Norge. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Gartnere har lavest kreftrisiko i Norge. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Kelnere mest utsatt for kreft

Gartnere og bønder har lavest kreftrisiko, mens mannlige servitører og kvinnelige malere har høyest risiko for å få kreft i yrket sitt.

Publisert

Dette viser en ny rapport om forskning på sammenhengen mellom yrke og kreftforekomst som Kreftregisteret nylig har publisert, skriver Aftenposten. I fjor fikk over 32 000 nordmenn påvist kreft, og tallet er økende, ifølge avisen.

Viktig forskning

Det er første gang at Kreftregisteret har foretatt en systematisk gjennomgang av all forskning som er gjort om yrke og kreft i Norge. Forskerne har brukt informasjon om yrker fra folketellingene i 1960, 1970 og 1980 og koblet dem mot Kreftregisterets data fra 1960 til 2005.

Ingen skal få kreft av jobben

– Det er viktig å forske på sammenhengen mellom kreft og jobb, sier Kristina Kjærheim, overlege og nestleder ved forskningsavdelingen ved Kreftregisteret til avisen.

– Ingen skal få kreft av arbeidet sitt, konstaterer Kjærheim, som mener asbest er det mest slående eksemplet på slik yrkeseksponering. Asbest ble forbudt midt på 1980-tallet. Senere har andre sammenhenger blitt avdekket, som for eksempel høyere risiko for brystkreft etter mange års nattarbeid.

– Yrkesrelatert kreftsykdom kan gi den enkelte pasient rett til erstatning og bedrede trygdeytelser, påpeker Kjærheim overfor avisen.

Livsstil spiller inn

Forskeren sier at mye av forskjellene mellom yrkesgruppene i større grad skyldes forskjellige levevaner blant folk i de ulike jobbene, enn direkte yrkeseksponeringer.

– Det kan ha med forbruk av alkohol og tobakk å gjøre, eller en stillesittende livsstil. Mange arbeidsplasser er jo etter hvert blitt preget av stillesittende arbeid.

Livsstil er også en av årsakene til at gartnere og bønder er så lite utsatt for kreft: – For det første er det få av dem som røyker, sier Kjærheim. Sannsynligvis er de mye ute og i fysisk aktivitet. Vi tror også at søvnmønster kan spille inn. Kanskje har disse yrkene en regulert døgnrytme.

Forebygging

Ved å identifisere utsatte yrkesgrupper kan man lage forebyggingsprogrammer som både retter seg mot hvordan arbeidsplassen er innrettet og arbeidet utføres, og mot den enkeltes trenings- og aktivitetsvaner.

– Vi vil gå videre med de enkelte yrkesgruppene se hvor farene er og hva som kan gjøres, opplyser Kristina Kjærheim til Aftenposten.

(Aftenposten)