Hvor mange skritt bør vi gå hver dag?

På dingser som smartklokker og apper ligger målet om 10 000 skritt om dagen automatisk inne. Men hvordan er nettopp dette tallet blitt til,spør forskning.no.

Det prøvde en forsker ved Harvard University i USA, I-Min Lee, å finne ut.

Hun konkluderte i en vitenskapelig artikkel fra 2019 med at det var et resultat av en helt tilfeldig markedsføringsstrategi. Et japansk firma som solgte pedometer på 1960-tallet kalte produktet sitt for «10 000-skritts-meter». Lee jaktet på forskning som kunne bekrefte de helsemessige fordelene ved å gå nettopp 10 000 skritt om dagen. Men forskeren fant ikke forskning som kunne fastslå dette. Dette skriver The Atlantic. Hun ønsket derfor selv å finne ut hvor mye vi må gå for at det skal gi oss helseeffekter.

Levde lenger

Forskeren brukte aktivitetsmålere å observere hvor mange skritt eldre kvinner i USA gikk. Over 16 000 kvinner, i gjennomsnitt 72 år gamle, deltok i studien, som er publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine. Hovedkonklusjonen var at de som gikk 4400 skritt per dag levde klart lenger enn de minst aktive kvinnene. Gikk de mer, levde de lenger. Dette fortsatte opp til 7500 skritt. Der stoppet det.

Ny studie av middelaldrende

Nå har en annen amerikansk forskergruppe tatt for seg sammenhengen mellom daglig antall skritt og helse. Denne gangen har de studert litt yngre, voksne over 40 år. I studien har de fulgt aktiviteten til nær 5000 personer. De har brukt en aktivitetsmåler i sju dager i perioden 2003 og 2006 – og senere lett etter de samme personene i statistikken over døde i 2015.

Også disse forskerne finner at de som gikk mest, levde lengst.

Halverer risikoen for å dø

De som gikk mer enn 8000 skritt om dagen hadde 51 prosent lavere risiko for å dø i perioden, sammenliknet med de som tok 4000 skritt eller mindre. Gikk de enda mer, 12 000 skritt, reduserte de risikoen med 65 prosent. Forskerne fant ingen sammenheng mellom hvor fort folk gikk og risikoen deres for å dø.

Selv om forskerne kontrollerte for faktorer som kan ha påvirket resultatet, er dette en observasjonsstudie og kan derfor ikke si noe om årsakssammenheng, påpeker de i artikkelen. En svakhet med slike studier er blant annet at de som blir observert, gjør noe annet under observasjonen enn det de ellers ville ha gjort.

Usikkert hvor mye trening vi trenger

Linda Hildegard Bergersen, professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, sa nylig til forskning.no at forskere er enige om at trening er bra for helsa. Men hvor mye trening vi trenger for å få bedre helse og opprettholde den, er usikkert. De siste årene er forskere innenfor medisin blitt mer klar over at en god del legemidler bør tilpasses hver enkelt person. Kanskje er det også slik med fysisk aktivitet og effekten den har på hjernehelsen vår, sier hun.

– Det kan være at fysisk aktivitet tre dager i uka er nok for en person. Men at en annen person må gjøre det fem dager i uka.

– Vi vet at noen mennesker responderer godt på trening. Andre responderer mindre godt. Noen bruker lengre tid på å komme i fysisk form enn andre, sier Bergersen til nettstedet.

(forskning.no)