Vondt i ryggen?

Ryggsmerter er utrolig vanlige. Rundt 80 prosent av oss får ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet, skriver forskning.no. Halvparten av befolkningen har hatt vondt i ryggen i det siste året, og 15 prosent har det nå.

Samfunnets dyreste enkeltlidelse

Ingen enkeltlidelse koster samfunnet mer i form av trygdeutgifter, står det i Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet.

Det henger kanskje sammen med at vi ikke har noen særlig effektive medisiner for å behandle plagene.

For et par år siden ble det klart at smertestillende midler med paracetamol ikke har noen virkning mot ryggsmerter - her oppsummert i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Og i fjor konkluderte en forskningsoppsummering med at medisiner basert på opioider heller ikke kan tilby særlig stor effekt.

Og nå kommer neste dårlige nyhet: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), for eksempel ibuprofen, har knapt noen virkning det heller.

Knapt noen betydning

Det er Gustavo C. Machado fra University of Sydney og kollegaene hans som har undersøkt saken. De har nå oppsummert resultatene fra 35 randomiserte placebokontrollerte studier. Dette er undersøkelser der forskerne har gitt forsøkspersoner enten medisinen eller en narrepille, og så sammenlignet effektene. Konklusjonen var altså ikke særlig oppløftende.

Resultatene viste at legemidlene har en effekt, men den er helt marginal. Så liten at effekten knapt har noen betydning i behandling av ryggsmerter, skriver forskerne.

For hver sjette person man behandler med NSAIDs, vil kun én oppleve mindre smerter, og da bare en liten reduksjon.

Alvorlige bivirkninger

Disse legemidlene er dessuten knyttet til en del alvorlige bivirkninger. De vanligste er mageplager som blødninger fra slimhinnene eller magesår. Machados undersøkelse konkluderer med at bruk av NSAIDs øker risikoen for magetrøbbel 2,5 gang.

Dårlige resultater for kiropraktikk også

For øyeblikket finnes det ingen enkle smertestillende midler som har brukbar effekt mot ryggsmerter, konkluderer forskerne.

Men hva med behandling som ikke involverer medikamenter?

Mange går for eksempel til kiropraktor med ryggsmertene sine. Men ser man på oppsummeringer av forskningen rundt denne typen behandling, er ikke resultatene så veldig oppløftende der heller.

Grundige Cochrane Library har publisert flere vurderinger, for eksempel en om ryggknekking mot kroniske ryggsmerter og en om mer generell kiropraktisk behandling mot ryggsmerter. Ingen av delene ser ut til å være særlig effektive.

Det er knyttet usikkerhet til mange av studiene av kiropraktikk mot smerter, blant annet fordi det har vært vanskelig å finne en god placebobehandling.

Likevel lover det ikke godt når oppsummeringene finner så liten effekt.

Stort behov for forskning

– Det er et presserende behov for å utvikle nye legemidler for disse lidelsene, skriver Machado og kollegaene hans.

Spørsmålet er om noen gidder å satse på slik forskning.

I 2011 skrev forskning.no om at interessen for forskning på ryggplager var temmelig laber, i hvert fall i Norge.

Og det altså til tross for at ryggplager er den lidelsen som koster samfunnet vårt mest.

(forskning.no)