Industriarbeidere har de dårligste forutsetningene for å orke å stå i jobb til de fyller 65 år. Risikoene forbundet med disse yrkesgruppene har ikke blitt mindre de siste par tiårene.
Dette melder det svenske magasinet Arbetsliv. Sannsynligheten for at du fortsetter å stå i jobb etter 65 år, er større for høyt utdannede enn for lavt utdannede, for ledere enn for ansatte og til en viss grad også for menn enn kvinner. Dette fremgår av svenske Arbeidsmiljöverkets kunnskapsoversikt om eldre i arbeidslivet.
Embetsmenn står lengst i jobb
I rapporten listes det opp yrkesgrupper som har de dårligste og de beste forutsetningene for å stå i jobb etter 65 år. De som har de beste forutsetningene, er høyere embetsmenn, politikere og spesialister i biologi. Ufaglærte arbeidere, stuere og fabrikkarbeidere hører til de med de dårligste forutsetninger. Risikoene for disse gruppene ser ikke ut til å ha blitt mindre de siste 20 årene, ifølge rapporten.
Tilrettelegging må til
Forandringer i arbeidstid og arbeidstempo er to tiltak som kan øke sjansene til et langt arbeidsliv, men vi mangler kunnskaper om hvordan vi kan få de ansatte i de mest utsatte jobbene til å stå lenger i jobb.
Trenger mer kunnskap
– Det trengs mer kunnskap og flere løsninger for å møte samfunnets krav til at flere kan arbeide over lengre tid. Arbeidsgivere må vite hvordan det kan bli økonomisk lønnsomt å satse på eldre arbeidskraft, sier Britt Östlund, forsker ved Lunds universitet.
Seniorenes sterke sider
Eldre medarbeideres sterke sider er ofte evnen til å prioritere, god selvinnsikt og tålmodighet. Det er kvaliteter som ofte undervurderes, ifølge rapporten. Men det finnes også mange fordommer om eldre arbeidskraft, for eksempel at seniorer har større problemer med å lære seg ny teknikk, og at de på grunn av sviktende helse ofte er borte fra jobben. Slike fordommer støttes ikke av forskningen.
Arbetsmiljöverkets rapport sier også noe om hva som kreves for å motivere eldre til å fortsette å jobbe etter pensjonsalderen. Interessante utfordringer, mestring av arbeidet, tydelige mål, mindre detaljstyring og konsekvent og rettferdig lederskap er noen eksempler.
