I 1993 var gravide sykmeldt 18 prosent av arbeidsdagene fram til 30 dager før fødselen. I 2005 var de sykmeldt 30 prosent av arbeidsdagene, skriver forskning.no.
Sykmelding i forbindelse med graviditet har klart endret seg over tid, ifølge forskere ved Frischsenteret.
Skyldes ikke eldre gravide
– Vi trodde økt sykmelding blant gravide kunne ha sammenheng med at kvinner blir gravide senere i livet nå enn de ble før. Men analysene viser tvert imot at økningen har vært sterkest blant de unge gravide, sier Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret.
Dette gjør at forskerne tror det har skjedd en eller annen form for holdningsendring blant de gravide, blant arbeidsgivere eller blant leger.
Uklare årsaker
– Men handler det om at kvinner i større grad mener de har rett til å være sykmeldte ved graviditet? Handler det om at leger mener det er tryggest å sykmelde gravide? Eller er det kanskje arbeidsgiverne som sender gravide kvinner hjem fra jobb? spør Markussen. Forskerne vet ikke svaret.
– Om dette er en god utvikling eller om det er en dårlig utvikling, har vi heller ikke noen formening om. Det vi ser, er at det har skjedd en klar endring, ifølge forskerne.
Økt mer enn sykefraværet ellers
Forskerne gransket data om graviditet i årene fra 1993 til 2005. Deretter sammenlignet de dette fraværet med fraværet til tilsvarende personer – det vil si kvinner i samme alder, med samme utdannelse og samme inntekt – som ikke var gravide. De så på gravides langtidssykmeldinger i perioden 280 dager til 30 dager før fødsel. For gravide økte sykefraværet fra 1993 til 2005 med 61 prosent mer enn det økte blant ikke-gravide kvinner som ellers var i samme situasjon.
– Noe må ha hendt fra 1993 til 2005, konstaterer Ole Røgeberg, også han forsker ved Frischsenteret.
