Bli værende på jobb eller gå hjem? (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Nå har en gruppe forskere fra Norge og Sverige undersøkt nettopp dette, skriver forskning.no. Studien ble gjennomført blant 3312 langtidssykemeldte svensker og nordmenn mellom 20 og 60 år. Deltakerne i studien hadde vært hjemme fra jobben mer enn 30 dager og svarte på 120 spørsmål om hva deres erfaringer med arbeid og sykefravær var. Ett av temaene i undersøkelsen var sykenærvær.
Trosser sykdommen
Det viser seg at 80 prosent av nordmennene og 67 prosent av svenskene rapporterer at de i året før sykemeldingen hadde gått på jobb selv om de egentlig skulle ha meldt seg syke.
Forsker Vegard Johansen ved Østlandsforskning har sammen med kolleger fra Stockholms Universitet og Høgskolen i Lillehammer sett nærmere på årsakene til at de ansatte trosset sykdommen og gikk på jobb.
Svenskene oppgir økonomi
– Svenskene har oftere økonomiske grunner for å møte opp på jobben. 35 prosent av dem oppgir at de ikke hadde råd til å sykmelde seg. For nordmenn gjelder dette kun 15 prosent, forteller Johansen.
Forskerne mener dette kan ha med sykefraværsordningene å gjøre. I Norge får arbeidstakere full kompensasjon fra første dag mens de i Sverige får 80 prosent av lønnen fra den andre dagen. Svenskene sier oftere at de er redde for å miste jobben sin.
Nordmenn trives på jobb
Nordmenn har derimot positive grunner for sykenærvær. 53 prosent sier de går på jobb selv om de er syke, fordi de er glade i arbeidet. I Sverige svarer 34 prosent bekreftende på dette spørsmålet. Mange av nordmennene mener også at det å gå på arbeid virker positivt på helsa (31 prosent), mens svenskene har mindre tro på dette (9 prosent). I begge land oppgir omlag halvparten av deltakerne at en viktig grunn til at de trosser sykdommen og møter på jobb, er at de ikke ønsker å belaste arbeidskollegene.
Forskerne mener det er viktig å se på årsakene til sykenærvær fordi sykeforsikringsordningen er bygd på prinsippet om at «den som er frisk er på arbeid, og den som er syk, er borte fra arbeid med sykepenger». Men aksepten for sykefraværsordningen kan reduseres om mange som er friske velger ikke å jobbe eller mange syke velger å være på arbeid.
Kvinner tar mer hensyn til kolleger
Ifølge den nye studien rapporterer kvinner og menn sykenærvær omtrent like ofte.
– Men det er en høyere andel kvinner som viser til hensynet til arbeidskolleger som grunn for sykenærvær sammenlignet med menn, sier Johansen. Forskerne har også gjort en studie blant 2500 norske og svenske ansatte som ikke er langtidssykemeldte, men som for tiden er i arbeid.
I denne gruppa er andelen som praktiserer sykenærvær omtrent halvparten og lik i de to landene. Men også i denne gruppa rapporterer svenske sysselsatte oftere økonomi som begrunnelse for å ikke melde seg syke, mens nordmenn oftere viser til arbeidsglede, stolthet og helsefordeler.
Sykenærvær vurderes ulikt
Ifølge Johansen har forskningen på sykenærvær hatt ulike tilnærminger avhengig av hvilke land forskningen foregår i. I USA har det for eksempel vært mange studier på om og i hvilken grad sykenærværet påvirker produktiviteten. I Nord-Europa har hovedvekten av forskningen diskutert hvilke forhold som øker risikoen for sykenærvær og sammenhenger mellom sykenærvær og helse. Flere studier viser for eksempel at omfattende sykenærvær kan føre til dårlig helse og fremtidig høyt sykefravær.
Johansen understreker imidlertid at det ikke uten videre er slik at tidlig fravær alltid er best.
– I noen tilfeller kan sykenærvær være positivt for helsa. Avventende sykemelding kan for eksempel være en klok strategi, og er basert på ideen om at i noen tilfeller er det bedre for den som er syk å være i tilrettelagt arbeid enn passivt å være hjemme, sier han.
Undersøkelsene er gjort i forbindelse med prosjektet Social factors contributing to sickness abscense (SOFAC), støttet av Norges Forskningsråds sykefraværsprogram.
