Nesten en halv million nordmenn har nå helseforsikring gjennom jobben. Men helseforsikring reduserer ikke sykefraværet. – En unødvendig forsikring, sier forsker ved Sintef.
Stadig flere norske bedrifter har de siste årene kjøpt helseforsikring for sine ansatte, skriver forskning.no. Hensikten er at de ansatte skal få raskere behandling ved sykdom, for å unngå lengre sykefravær fra jobben. Men nå viser en undersøkelse at helseforsikring ikke bidrar til å redusere sykefraværet i bedriftene. Undersøkelsen er utført av Sintef og finansiert gjennom NHOs arbeidsmiljøfond.
Ikke mindre sykefravær
– Vi finner ikke spor av at bedrifter med helseforsikring får redusert sykefravær på grunn av denne forsikringen. Bedrifter som har private helseforsikringer for sine ansatte, har riktignok lavere sykefravær enn andre bedrifter, men det hadde de også før de tegnet forsikringen, sier forsker Karl-Gerhard Hem ved Sintefs avdeling for teknologi og samfunn til forskning.no.
Lover kortere ventetid
Forsikringsselskapene som selger helseforsikringer, har i flere år markedsført dem med at de ansatte slipper å gå sykmeldt i ukevis mens de venter på å komme til undersøkelse hos spesialist. Besparelsen for bedriftene er at de slipper utgifter til sykelønn i arbeidsgiverperioden. Ventetiden vil avhenge av kapasiteten ved det aktuelle behandlingsstedet, og av hvor mye det haster i henvisningen. Ventetiden hos spesialist i det offentlige helsevesen er om lag 70 døgn i gjennomsnitt for lidelser som ikke er livstruende. Halvparten må vente under 40 dager
Raskere behandling
Private helseforsikringer skal gi den forsikrede raskere utredning og behandling i helsevesenet. Ved å gi pasientene hjelp raskere, vil sykefraværet gå ned, ifølge forsikringsselskapene.
Og mange bedrifter har kjøpt argumentasjonen. Nesten en halv million nordmenn har nå helseforsikring gjennom sin arbeidsgiver, mot bare 14 600 ved utgangen av 2003.
Mange i helsekø er ikke sykmeldt
– Hva er grunnen til at bedrifter med helseforsikring ikke har mindre sykefravær?
– Det har vi ikke undersøkt i denne studien, sier Hem.
Men han har noen mulige forklaringer basert på annen kunnskap.
– Det er for det første mange som står i helsekø som ikke er sykmeldte, sier Hem.
Typiske eksempler kan være de som venter på en meniskoperasjon, hofteoperasjon eller brokkoperasjon, men likevel greier å gå på jobb. Bare ti prosent av befolkningen er sykmeldt mens de venter på behandling.
De fleste sykmeldte står ikke i kø
En annen grunn er at de fleste som er sykmeldt, er det på grunn av muskel- og skjelettsykdommer eller på grunn av psykiske lidelser, forklarer Hem. De færreste av den første gruppen blir friske etter å ha fått undersøkelse hos spesialist. Mange blir heller ikke operert.
– Bare fem–seks prosent av alle som havner på sykehus blir operert, ifølge forskeren.
Mange trenger riktignok sykemelding etter operasjon, og her vil det ikke være noen forskjell mellom om de har fått rask behandling eller ikke, påpeker Hem.
Overflødig?
– Er dette en overflødig forsikring å tegne, da?
– Ja. Et av forsikringsselskapene markedsfører seg med at de hjelper pasienter med å velge et sykehus med raskere behandling gjennom fritt sykehusvalg.
Dette er for så vidt noe man kan fikse selv på internett eller gjennom Helfos hjelpetelefon som er gratis, svarer Hem.
Slik ble studien gjort
Datagrunnlaget er en spørreundersøkelse blant et utvalg av NHOs medlemmer, supplert med kundedata fra forsikringsselskapene. Data om helseforsikringer er koblet med data fra Statistisk sentralbyrå om registrert legemeldt sykefravær for per bedrift. Over 7000 bedrifter er med.
