Folk uten jobb, med lav utdannelse eller lite penger har dårligst helse, men de klager ikke mer over helsa si enn de ressurssterke. Tvert imot – de kunne klaget mer.
Dette skriver forskning.no. Når forskere kartlegger befolkningens helse, bruker de ofte opplysninger som er gitt av deltakerne selv. Personene blir i undersøkelser bedt om å vurdere hvordan de opplever sin egen helse akkurat nå, ofte ved hjelp av svaralternativene svært god, god, mindre god eller dårlig.
Nå har forskere ved NTNU undersøkt om det er grunn til å stole på disse svarene. De sammenlignet slike helsesvar med hvor mange i ulike samfunnsgrupper som døde i løpet av en periode. Det kunne fortelle forskerne om deltakernes opplevelse av egen helse som stemte overens med virkeligheten – altså dødsstatistikken.
Større helseforskjeller
Den nye studien tyder på at arbeidsledige oppgir å ha en bedre helse enn hva de faktisk har.
– Det finnes fordommer om at jo lavere ned på den sosiale rangstigen man er, jo mer klager man. Funnene våre snur det hele på hodet, sier sosiologiprofessor ved NTNU Terje Andreas Eikemo, som også leder to av EUs store helseundersøkelser.
Funnene kan bety at vi har enda større helseforskjeller her i landet, enn vi har trodd.
Flere dør blant arbeidsledige
De fleste helseproblemer forekommer hyppigere i grupper med lav utdanning og inntekt, enn i høyere sosiale lag.
Tar vi en titt på folketellingen fra 1980, ser vi for eksempel at en mannlig kokk har en forventet levealder på 71 år, mens en lektor har en forventet levealder på 81 år. Hva skjer så når kokken og lektoren blir spurt om hvordan helsa deres er akkurat nå? Er kriteriene som de legger til grunn, de samme?
Kanskje er det slik at bedre kunnskaper om egen helse at de ressurssterke vurderer helsa si mer korrekt enn de som er dårligere stilt. Det har vært antatt at personer fra høyere sosioøkonomiske lag har kunnskaper som gjør dem i bedre i stand til å forstå hvordan kronisk sykdom og andre forhold kan påvirke helse og dødelighet. Det har også vært hevdet at folk med lav sosial status klager mer over helsa, og at de sosiale helseforskjellene som måles, ikke er reelle. Men som oftest stemmer deltakernes oppfattelse av helsa, i de forskjellige yrkesklasser og inntektsgrupper, med virkeligheten, ifølge den nye studien. Dette øker troverdigheten til befolkningsundersøkelser som benytter selvrapportert helse, mener forskerne.
Likevel avdekket studien altså at arbeidsledige som oppga at helsa deres var dårlig, skilte seg ut. I gruppa med arbeidsledige var det tre ganger flere som døde i perioden, sammenlignet med gruppa med høyest sosioøkonomisk status. For arbeidsledige kvinner var risikoen for å dø to ganger høyere. Ut fra hva slags helsetilstand de rapporterte å være i, forventet ikke forskerne at dødstallene skulle være så høye som statistikken viste. For arbeidsledige kvinner var dødeligheten to ganger høyere enn forventet. Det virker som de arbeidsledige rapporterer at helsa er bedre enn den faktisk er, mener forskerne.
Sosiale helseulikheter eksisterer
– Forskningen vår viser at sosiale ulikheter i helse er en realitet, og at de representerer en nasjonal utfordring, sier sosiolog Christoffer Holseter.
– Vi kan altså konkludere med at studier som sammenligner selvrapportert helse mellom arbeidsledige og yrkesaktive sannsynligvis underestimerer de faktiske helseforskjellene, og at disse ulikhetene derfor er større enn antatt.
Også ulikt sykefravær
Sosiale ulikheter i helse avspeiler seg også i sykefravær, ifølge professor Steinar Krokstad, som er daglig leder ved HUNT forskningssenter.
– Studien viser at disse forskjellene i høy grad skyldes reelle helseforskjeller, og at vi skal ta folks beretning om egen helse på alvor.
Vi må lytte til det når noen sier at helsa er dårlig, mener Terje Andreas Eikemo.
– At ulikhetene mellom arbeidsledige og yrkesaktive, som vi også har observert gjennom studien, er enda større enn antatt, bør dessuten øke relevansen for tiltak rettet mot å utjevne sosioøkonomiske helseforskjeller, sier han.
Omfattende datagrunnlag
I studien brukte forskerne data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1984–86, der nesten 90 prosent av hele den voksne befolkningen som var eldre enn 20 år, deltok. HUNT er en av Norges største databaser med helseopplysninger om den norske befolkningen.
NTNU-forskerne valgte å inkludere data fra alle voksne i alderen 25 år og over, ut fra et ønske om at deltakernes sosioøkonomiske posisjon skulle være godt etablert på undersøkelsestidspunktet. Etter at alderspensjonister og de som ikke hadde svart på alle spørsmålene ble utelatt, sto forskerne igjen med et utvalg på drøyt 42 000 deltakere.
Dataene ble deretter sammenlignet med Statistisk sentralbyrås dødsregister, før sammenhengen mellom selvrapportert helse og dødelighet i forskjellige yrkesklasser og inntektsgrupper ble analysert.
Analysen ble korrigert for alder, kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og livsstilsfaktorer – for å ta høyde for helsevariasjoner i befolkningen.
– HUNT gir et godt bilde
Analysen viste at 73 prosent av deltakerne vurderte helsen sin som svært god eller god. Under oppfølgingstiden døde 12,3 prosent av det kvinnelige utvalget og 17,3 prosent av det mannlige utvalget.
Analysen viser et klart samsvar mellom selvrapportert helse og dødelighet. 12,4 prosent av de som sa de hadde god helse, døde i oppfølgingsperioden – mot 26 prosent av de som sa de hadde dårlig helse.
Menn uten registrert inntekt skilte seg ut med høyere dødsrate, både blant de som rapporterte om god og dårlig helse.
– Data fra HUNT gir en god representasjon av landet som helhet. Vi vet at trender i årsaksspesifikk dødelighet og uførepensjonering følger nasjonale trender tett, sier Christoffer Holseter.
