Sykefravær1-CB7998931
Sykefravær1-CB7998931

Sykefravær har sosiale årsaker

Over halvparten av sykefraværet har bakgrunn i sosiale forhold, og legene som sykmelder, mangler verktøyene for å løse problemene, mener arbeidslivsforsker.

Publisert

Sykefravær kan skyldes at pårørende har pleiebehov. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Ifølge et større svensk-norsk forskningsprosjekt om sykefravær har drøyt 50 prosent av de sykmeldte en ikke-medisinsk bakenforliggende årsak til problemene sine, melder NRK.

Den egentlige årsaken

– Dersom en arbeidstaker for eksempel går gjennom en skilsmisse, har et pleietrengende familiemedlem eller kanskje har samarbeidsproblemer med sjefen sin, så er vedkommende i utgangspunktet ikke syk. Likevel ender mange opp som sykmeldte i en lengre periode. Her mener jeg norsk arbeidsliv rett og slett mangler effektive virkemidler for å gjøre noe med det som rent faktisk er årsaken til problemene, sier professor Rolf Rønning ved Høgskolen i Lillehammer til NRK.

Rønning leder et forskningsprosjektet om sykefravær i regi av Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer, Universitetet i Stockholm og Karolinska Institutet. I undersøkelsen er langtidssykmeldte arbeidstakere blant annet spurt om årsaken til at de ble sykmeldt.

Hovedårsaker til sykefravær

● 28 prosent av de langtidssykmeldte svarer at fraværet skyldes langvarige fysiske belastninger.

● 19 prosent oppgir langvarige psykiske belastninger.

● 15 prosent oppgir dårlig ledelse.

● 20 prosent sier at langtidsfraværet skyldes mobbing, omstilling eller konflikt med kolleger.

● 19 prosent sier at fraværet har ikke-arbeidsrelaterte årsaker, som for eksempel samlivsproblemer eller omsorgsoppgaver i familien.

– Dersom vi legger sammen punktene som handler om dårlig ledelse, mobbing, omstilling, konflikter på jobben og ikke-arbeidsrelaterte årsaker - så utgjør det mer enn halvparten av alle sykmeldinger.

– Dette er en skikkelig tankevekker og burde medføre at det startes en bredere debatt om samfunnets måte å håndtere dette på, sier Rønning.

Professoren poengterer at sammenhengene ofte er sammensatte, og at det som i utgangspunktet er et sosialt problem, ofte kan utvikle seg slik at den det gjelder, virkelig blir syk. Men Rønning mener tallene fra undersøkelsen er så tydelige at man må åpne for at løsningen ligger et annet sted enn klassiske sykmeldinger.

Kan spare milliarder

– Samfunnet har årlig en kostnad på over 60 milliarder kroner knyttet til sykefravær som i utgangspunktet ikke har en direkte medisinsk årsak. Dersom man bare klarer å forbedre dette med noen få prosent, så er det store summer å spare for samfunnet.

– Og for den enkelte vil det ha en stor betydning å holde seg i jobb. De med langt sykefravær har nemlig en stor risiko for ikke å komme tilbake i jobb i det hele tatt, sier han.

Professoren tror ikke innføring av en karensdag, eller andre økonomiske sanksjoner, er løsningen for å få ned sykefraværet. I undersøkelsen har forskerne blant annet sammenliknet sykefravær i Sverige og Norge. Sverige har én karensdag uten lønn ved første sykedag, deretter får arbeidstakeren 80 prosent lønn i resten av sykeperioden.

– Men vi ser også i undersøkelsen at det er et mye harskere klima i svensk arbeidsliv enn her i landet. Arbeidere i Sverige oppgir i større grad at de føler seg tvunget til å gå på jobb. I Norge oppgir arbeidstakere i mye større grad at de går på jobb med glede, sier han.

Bedriftshelsetjenesten må mer inn

Rønning foreslår selv at bedriftshelsetjenestene får en større plass i arbeidet med å hjelpe de som blir sykmeldt, eller er i ferd med å bli sykmeldt. Ifølge ham burde fastleger ha mulighet til å sende pasienter med sosiale problemer videre til oppfølging hos for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Konfliktsky ledere

Rønning mener også at mange ledere må bli langt flinkere til å håndtere sosiale problemer.

– Det er alt for mange feige ledere i mange bedrifter. Ofte lar de sosiale problemer i bedriftene flyte uten å ta skikkelig tak i det. Det er klart det er vanskelige saker å jobbe med, men det er helt nødvendig å ta tak i slike situasjoner.

– For en leder kan det kanskje være bekvemt å la en person bli sykmeldt en periode, som løsningen på en konflikt. Men dette går ut over bedriften og den enkelte det gjelder og er ikke en løsning som virker på sikt, sier han.

(nrk.no)

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som sendes ut en gang i uka! Abonnér på HMS-magasinet, og få seks utgaver i året!

"