Trikk-Oslo-Sporveier
Trikk-Oslo-Sporveier

Gradert sykmelding gir liten effekt

Gradert sykmelding brukes minst i de yrkesgruppene der jobbfrafallet er størst, og ordningen forhindrer neppe utstøting fra arbeidslivet, ifølge ny Sintef-rapport.

Publisert

Sjåfører, ufaglærte, operatører og omsorgsarbeidere er de som sjeldnest får nytte av graderte sykmeldinger. (Foto: Jan Tveita)

Ordningen med graderte sykmeldinger skulle blant annet hindre utstøting fra arbeidslivet, men brukes minst i de yrkesgruppene der frafallet er størst. Dette vil trolig medføre at kostnader for sykefravær veltes fra Folketrygden og over på arbeidsgiverne, skriver Dagens Medisin.

Dette er noen av konklusjonene Sintef-forsker Solveig Osborg Ose trekker på bakgrunn av et forskningsprosjekt hun har ledet. Oppdragsgiver er NHOs arbeidsmiljøfond.

Reduserer lengden

Undersøkelsen bygger på intervjuer med 280 ledere og tillitsvalgte fra 41 virksomheter, en spørreundersøkelse i 2500 virksomheter, samt data fra offentlige register.

Ett av argumentene for innføringen av gradert sykmelding, var at fortsatt kontakt med arbeidsplassen ville forebygge varig utstøting fra arbeidsplassen. Ifølge Ose er det umulig å svare på om graderte sykmeldinger reduserer den delen av langtidsfraværet som ender med at personen faller ut av arbeidslivet.

Graderte sykmeldinger ser imidlertid ut til å redusere lengden på sykefraværstilfellene.

Neppe færre uføre

Det ser ikke ut til at graderte sykmeldinger automatisk bidrar til færre uføretrygdede: – De som har mest sykefravær er også de som i størst grad blir trygdet etter langtids sykefravær. Dette er ufaglærte, sjåfører, operatører og omsorgsarbeidere. Men nå ser vi at nettopp arbeidstakere i disse yrkesgruppene er de som sjeldnest får graderte sykmeldinger, uttaler Ose i en pressemelding fra Sintef.

Oftest ledere

" Undersøkelsen viser at graderte sykmeldinger oftest gis til ledere og arbeidstakere i akademiske yrker – yrkesgrupper der medarbeidere i svært liten grad faller utenfor arbeidslivet etter langtidsfravær.En mulig forklaring på denne praksisen er ifølge Ose at tilrettelegging av arbeid for sykmeldte er enklest i disse yrkene.– En alternativ tolkning er at virksomhetene vektlegger tilrettelegging for disse gruppene fordi de blir sett på som spesielt verdifulle, sier Sintef-forskeren.

Hun legger til at de fleste arbeidsgivere rapporterer at det er en grense for hvor mange som kan ha gradert sykmelding eller tilrettelagt arbeid.

– I undersøkelsene våre opplyser særlig mange kommunale pleie- og omsorgstjenester, sykehus, hotell- og restauranter at de har nådd en slik grense, bemerker Ose.

Doble lønnsutgifter

Hun påpeker at arbeidsgivere kan risikere doble lønnsutgifter ved gradert sykmelding i form av vikarlønn pluss lønn for uproduktivt arbeid. Hvis arbeidsoppgaver fordeles på kolleger, kan belastningen på disse bli så stor at yteevnen synker.– Vi risikerer dermed å komme i en situasjon der Folketrygdens utgifter synker mens produktiviteten og lønnsomheten blir dårligere i arbeidslivet, sier Ose.

Solveig Osborg Ose, Sintef. (Foto: Trond Erik Hillestad)

(Dagens Medisin)

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som sendes ut en gang i uken!Abonnér på HMS-magasinet, og få seks utgaver i året!

"