3 av 10 tror de er utlært

– Med de store teknologiske endringene som preger arbeidslivet, er det tankevekkende at så mange sier de har en jobb som ikke krever at de må lære noe nytt, sier Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge.

Lærevilkårsmonitoren viser at det er flest med bare grunnskole som sier at jobben deres ikke stiller krav til at de må lære seg noe nytt. Dette er den største årlige spørreundersøkelsen om voksnes læring i Norge.

– Krav til omstilling gjelder alle, uansett utdanningsnivå, fortsetter direktøren.

Mest krevende uten videregående

Det norske arbeidslivet endrer seg raskt, og ny teknologi stiller økte krav til kompetanse. Endringer og krav som følge av dette får konsekvenser for alle arbeidstakere: Det vi en gang utdannet oss til, og den kompetansen vi hadde, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig i hele arbeidslivet.

– Det som var god nok kompetanse i går, trenger ikke være det i morgen. I mange yrker trenger man påfyll både fordi innholdet i jobben endrer seg, og fordi kompetansen man har går ut på dato, sier Lund, og fortsetter:

– Mest krevende blir det for dem som ikke har fullført videregående skole. Varig tilknytning til arbeidslivet avhenger både av utdanningsnivå og at vi får oppdatert kompetansen vår i tråd med arbeidslivets behov.

Den som har mye får mer

Lærevilkårsmonitoren viser også at deltakelse i jobbrelatert ikke-formell opplæring stiger med utdanningsbakgrunn. De som har lengst utdanning får altså mest ikke-formell opplæring som kurs, seminarer, konferanser og andre aktiviteter der opplæring er hovedformålet med deltakelsen. Hovedtendensen er at de med høyere gjennomført utdanning også deltar mer i ikke-formell opplæring. De med grunnskole som høyeste fullførte utdanning deltar minst, etterfulgt av de med videregående skole.

– Det er et paradoks at den som har utdanning får mer, og at den som ikke har, men som ofte trenger kompetanseheving mest, ikke får det. Evnen til å utvikle og bruke ny kompetanse har aldri vært viktigere. Både for å trygge enkeltmenneskets tilknytning til arbeidslivet og for å sikre økonomisk vekst, sier Lund.

Livslang læring må være et spleiselag

– Vi må satse mer på livslang læring framover, og for å lykkes må den være et spleiselag mellom den enkelte, arbeidsgiveren og det offentlige, sier hun og utdyper:

– Vi må alle gjøre en større innsats for å øke kompetansen vår. Hver og en av oss må ville lære mer, bruke tid på å heve kompetansen vår og stille opp for et stadig mer læringsintensivt arbeidsliv. Samtidig må arbeidsgivere legge enda mer til rette for at medarbeidere må ha kvalifiseringsmuligheter gjennom hele arbeidslivet. Det offentlige må både sørge for at det finnes relevante tilbud som hver enkelt av oss og arbeidsgivere kan nyttiggjøre seg av, og bidra til at det er finansieringsmuligheter av tilbudene, sier Lund.

(Pressemelding fra Kompetanse Norge)