De bare og tørre veiene i januar har ført til at veistøv frigjøres og virvles opp av forbipasserende biler. Vi har mye høyere svevestøv-verdier enn normalt, viser ferske målinger fra NILU. (Illustrasjonsfoto: NILU)
Mye mer svevestøv enn vanlig
Jobber du utendørs i vinter? Flere steder i landet er konsentrasjonen av svevestøv mye høyere enn vanlig. Det gir vårlige tilstander.
Januar på Østlandet har så langt vært forholdsvis mild, og snøen og isen har for lengst forsvunnet til fordel for bare veier. Det fører også til tidvis høye nivåer av svevestøv langs veiene i flere byer på Østlandet.
Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje pluss strøsand og singel bygger seg opp gjennom hele vinteren, men holdes nede så lenge det er snø og is på bakken. Så fort det smelter og veibanen er tørr og bar, frigjøres støvet og virvles opp av forbipasserende biler.
Tidlig «vårfenomen»
– At vi nå har en såpass lang og mild periode betyr at vi har fått et forskudd på det vi ellers anser for et «vårfenomen», sier avdelingsdirektør Kjersti K. Tørnkvist i NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi. – Blåser det i tillegg forsterkes oppvirvlingen, og svevestøvet kan føres både høyt opp og langt av sted.
Dersom vi får regn eller snø i nærmeste framtid vil svevestøvforurensningen gå ned igjen, men i mellomtiden vil Tørnkvist anbefale bilister å la bilen stå om mulig, eller i hvert fall å overholde fartsgrensen. Elbilister er ikke unntatt fra dette – de bidrar like mye til veistøvforurensningen som bensin- og dieselbilene gjør. Fotgjengere og syklister bør velge alternative ruter langs veier med mindre trafikk, særlig i rushtidsperioden.
– Enkelte kommuner benytter anledningen til å rengjøre gatene nå, forteller Tørnkvist videre, – noe som kan hjelpe på sikt. Effekten av vasking og feiing avhenger av metode og utstyr, og mens det pågår vil vi ofte se at svevestøvnivåene stiger på målingene. Det er rett og slett fordi feiingen en kort stund fører til kraftig oppvirvling av støvet.
Byplanlegging viktig for bedre luft
Blant de mest kjente tiltakene rettet spesielt mot svevestøv er piggdekkavgift, støvbinding og miljøfartsgrense. Men på lang sikt ser Tørnkvist det som mest viktig å unngå trafikkvekst. I områder der det forventes høy befolkningsvekst er det særlig viktig å legge til rette for at folk ikke skal trenge å bruke bil i hverdagen.
– Med økt trafikk får vi også økte utslipp av veistøv, og det vil igjen bidra til at nivåene av svevestøv øker. Så gjennomtenkt byplanlegging vil være svært viktig for den framtidige luftkvaliteten i norske byer, avslutter Tørnkvist.
(Norsk Institutt for Luftforskning/Mynewsdesk)
NILU
Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.
NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning.
NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.
NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.
