Stillesitting har fått et svært dårlig rykte de siste årene, skriver forskning.no. Å sitte mye stille kan være farligere enn overvekt, du får en dårlig kropp og hjerteproblemer – noe som kan gjøre at du dør tidlig.
Men nå har det kommet resultater fra en stor studie som viser at stillesitting kanskje ikke er så ille likevel.
Offentlige ansatte i Storbritannia
En britisk forskergruppe har brukt Whitehall II-studien som grunnlag for en ny undersøkelse, som er publisert i International Journal of Epidemology. Denne studien kartlegger helsa til alle offentlige ansatte byråkrater i London-området.
Deltakerne ble bedt om blant annet å rapportere hvor mye de sitter på jobb, hvor mye de sitter foran fjernsynet og hvor mye de trener og går. Totalt 5132 mennesker var med på denne delen av studien, og de ble fulgt i 16 år.
Ingen sammenheng
Forskerne fant ingen sammenheng mellom hvor mye folk satt og sjansen for å dø. I løpet av perioden døde 450 mennesker, men forskerne kunne ikke se noen koblinger til deltakernes sittemønster. Resultatene ble justert for alder, kjønn, røyking, ansettelsesforhold og andre faktorer som kan tenke seg å påvirke resultatene.
Mer trening
Deltakerne i studien var ikke helt gjennomsnittlige briter. De offentlige ansatte i London fikk mye mer trim sammenlignet med den jevne innbyggeren. Men forskerne tror at trening er veldig viktig for folkehelsa, og advarer mot å behandle sitting som en separat, farlig greie. De tror heller at lite energibruk i løpet av dagen er den egentlige trusselen, og derfor bør ikke folk rådes til å sitte mindre, uten å ta flere svetteøkter. De etterlyser også mer forskning på hvorfor selve sittingen kan være farlig i seg selv.
Ukjente sykdommer
Studien frikjenner ikke stillesitting, den legger bare en ny murstein i veggen av kunnskap vi har om folkehelsa vår. Studien har også noen svakheter. Den så bare på død og dødsårsak og ikke på sykdommer. Forskerne visste ikke om sykdommer som har blitt linket til stillesitting utviklet seg underveis hos forsøkspersonene.
Det kan også være andre faktorer som spiller inn – faktorer de ikke har kontroll på i denne studien. Forskerne nevner stress på arbeidsplassen som et eksempel.
Undersøkelsen var baser på selvrapportering, så det kan også være at mye sittetid ble feilrapportert underveis.
