Kundebehandlere har også følelser

• Denne artikkelen er en kommentar og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Jeg har folk i min krets som jobber på felt som psykiatri, barnevern og rusomsorg. Hver eneste arbeidsdag må de forholde seg til den dypeste menneskelige smerte og nød.

Uten at de noen gang har brutt taushetsplikten, har jeg likevel en anelse om hvilken påkjenning det kan være å bli utskjelt av pasienter som ikke ønsker å motta hjelp, samtidig som man føler seg maktesløs fordi hjelpen man kan gi, ikke alltid strekker til.

Jeg kjenner prester som noen ganger må overrekke de tyngste budskapene et menneske kan få. Helt uavhengig av egen dagsform skal de ta imot den reaksjonen som måtte komme på en profesjonell og empatisk måte.

Felles for alle jeg kjenner i slike yrker, er at de opplever det dypt meningsfullt å være så tett på andre menneskers liv. For noen er det rett og slett et livskall.

Opplevelse av mening er naturligvis en veldig sterk motivasjonsfaktor, men den utlikner ikke enhver påkjenning eller slitasje.

Kanskje er det til og med slik at det sterke engasjementet er med på å kamuflere hvor tøff jobben i virkeligheten er.

HMS-magasinet har rettet søkelyset mot høye emosjonelle krav på jobben. I arbeidsmiljøsammenheng løftes dette temaet stadig høyere på dagsordenen.

Det er lett å tenke på yrker innenfor helse, omsorg og undervisning, men problematikken er aktuell for en rekke yrkesgrupper.

Vårt eksempel er fra Postens kundeservice. Det er valgt fordi hovedverneombud Tove Walde kjente igjen sin egen arbeidsplass da hun var på kurs hos bedriftshelsetjenesten.

Hun og hennes kollegaer får kundenes frustrasjon rett på øret hver eneste dag. De dagene det blir for mye for dem, har de ingen andre arbeidsoppgaver. Nå tar hun til orde for økt bevissthet internt, både blant ledere og medarbeidere.

Hun påpeker at en arbeidshverdag som ikke gir beskyttelse mot sterke følelsesmessige belastninger, kan slå ut i økt sykefravær – uten at den egentlige årsaken kommer til syne. Migrene og vonde skuldre kan som kjent ha mange årsaker.

Kanskje er det ikke så mange som tenker på serviceyrker i sammenheng med høye emosjonelle krav. Trolig er det ikke så mange på kundesenteret som opplever arbeidet som et livskall.

Derfor er poenget som organisasjonspsykolog Tone Vang hos bedriftshelsetjenesten Avonova så viktig: Vi må passe på blindsonene.

Fagorganisasjonen Unio – der mange i slike yrkesgrupper er organisert – er naturligvis veldig opptatt av å løfte temaet i arbeidsmiljøsammenheng. Det er viktig og nødvendig.

Men vi må ikke gå i den fella at vi tror høye emosjonelle krav bare angår folk i omsorgsyrker, undervisning og helsevesenet – selv om det gjerne er dem vi først tenker på.

Temaet angår alle som må sette sine egne følelser til side for å ivareta andre menneskers behov.