Appen for strømulykker er oppdatert

Ved en strømulykke må du raskt beslutte hvilken oppfølgning den skadde er best tjent med, skriver STAMI på sine nettsider. Anbefalinger for hvem som skal oppsøke medisinsk hjelp raskt etter en strømulykke, informasjon til helsepersonell samt informasjon til arbeidsgiver om varsling og oppfølging, er tilgjengelig på appen, som nå er revidert etter nye retningslinjer og oversatt til polsk og engelsk. Appen er til nå lastet ned 30 000 ganger.

Samarbeidsprosjekt

STAMI har deltatt i et samarbeid med bransjeorganisasjonene og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å utarbeide denne enkelt tilgjengelige hjelpen ved strømulykker.

Tilpasset dagens helsevesen

De opprinnelige anbefalingene for oppfølging, som ble utarbeidet i 2002, er nå bedre tilpasset dagens helsevesen, som har bedre tilgang til aktuell undersøkelsesmetodikk og mer kunnskap om helseeffekter etter strømulykker også utenfor sykehus enn den gang.

Appen er oversatt til polsk og engelsk fordi vi har er åpnere arbeidsmarked enn for 15 år siden, og andelen arbeidstakere med annen språkbakgrunn enn norsk har økt. Det er viktig å tilby informasjon om oppfølging etter arbeidsulykker også til denne gruppen, for at de skal ha den samme kunnskapen som norskspråklige arbeidstakere om hva de skal gjøre hvis ulykken er ute.

Flere år uten dødsulykker

Siden anbefalingene ble utviklet er rapporteringen av ulykker til DSB nesten tidoblet, fra rundt 50 ulykker årlig ved årtusenskiftet, til 500 ulykker i dag. Denne økningen vurderes av DSB som et uttrykk for økt oppmerksomhet på meldeplikten ved strømulykker, og ikke som et uttrykk for at det skjer flere ulykker enn tidligere. Vurderingen støttes av at antallet dødsulykker ikke har økt i perioden, men snarere gått jevnt nedover, og at det har vært flere år uten dødsfall på grunn av strømulykker de senere år.

Appen kan ha bidratt til at man i økende grad har fått øynene opp for at det å melde fra om ulykker ikke bare representerer en plikt, men at det først og fremst er nyttig å melde fra – både for at den enkelte skal få best mulig helseoppfølging når ulykker skjer – og for bransjen og samfunnet, gjennom at man får tilgang til kunnskap som kan gi bedre grunnlag for forebygging av ulykker.

Kunnskap om risikofaktorer og forebygging

Økt kjennskap til ulykker bidrar også til viten om risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for ulykker, både individuelle atferdsmessige risikofaktorer, og ikke minst risikofaktorer knyttet til rammebetingelser som organisering og tilrettelegging av arbeidet.

Det er godt forskningsmessig belegg for at ledelsens positive engasjement og involvering i bedrifters HMS-arbeid er nødvendig og avgjørende for å lykkes. For vellykket forebygging av ulykker omfatter dette at arbeidet planlegges og organiseres slik at sikkert arbeid ikke bare blir mulig, men at det også foretrekkes av den enkelte. Bevissthet på at det finnes et slikt samspill mellom individuelle risikofaktorer og rammebetingelser vil gi de beste forutsetninger for å lykkes med de tiltakene som velges for å minimere risiko for arbeidsulykker. Strømappen er et av flere hjelpemidler for å styrke dette arbeidet.

(stami.no)