Ofte er det sosiale årsaker til dødsbranner. (Foto: Jan Tveita)

Dødsbranner har sosiale årsaker

Ny og omfattende forskning viser at de fleste som dør i brann, sliter med rus og psykiske problemer.

Publisert

En stor undersøkelse av samtlige dødsbranner i Norge i løpet av ti år viser at det i stor grad er sosiale årsaker som avgjør hvem omkommer, melder NRK. Forskere i Trondheim har gjennomgått nesten 400 branner for å se på hva som ligger bak.

– Vi fant at dødsbranner i stor grad er et sosialt problem, i alle fall når det gjelder omkomme som er under pensjonsalder, sier Christian Sesseng, forsker ved RISE Fire Research senter.

Ikke tilfeldig hvem som dør

Det er en stor jobb som ligger bak undersøkelsen som er laget på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. I tiårsperioden fra 2005–2014 døde 571 personer i 517 forskjellige branner.

Forskerteamet i Trondheim hentet inn legejournaler, politirapporter og brannstatistikk fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som gir et innblikk i hva som lå bak i nesten 400 av dem. Dette er første gang man i Norge har samlet inn og kombinert informasjon om dødsbranner fra mange ulike datakilder.

Flere risikofaktorer

– Veldig mange av de omkomne hadde flere risikofaktorer ved seg. Risikofaktorer som alkoholberuselse under brannen, kjent rusmisbruk, røyking og psykiatriske lidelser.

– Er du overrasket over hva dere fant?

– Jeg er ganske overraska over at det er såpass sosialt betinget som det ser ut til å være.

Ulike årsaker til at eldre og yngre dør i brann

Resultatene viser at det går et klart skille ved 67 år hvorfor man dør i brann. Blant dem som var yngre kunne hele 87 prosent beskrives med en eller flere risikofaktorer som kjent rusmisbruk, alkoholpåvirkning under brannen, kjent psykisk lidelse eller om vedkommende var røyker. I hele 64 prosent av tilfellene kunne minst to av disse risikofaktorene knyttes til den omkomne.

Når det gjelder de som var over 67 år, var det bortsett fra røyking og psykiske lidelser andre risikofaktorer som gikk igjen, som for eksempel nedsatt førlighet og nedsatte kognitive evner som kan omfatte ulike former for demens.

Tar grep for å berge flere liv

Resultatene har allerede ført til konkret handling som skal bidra til at færre skal dø.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sammen med helsedirektoratet utarbeida en veileder som skal gi råd til kommuner om hvordan de best kan sette inn tiltak for å unngå at utsatte grupper skal dø i brann.

– Det man bør gjøre er å se på hvordan man kan forebygge brann på en mer effektiv og mer målrettet måte. Vi mener dette bør være et samarbeid mellom kommune, fastlegeordningen, hjemmetjenesten og andre aktører som er inne og møter personer, for å identifisere risikopersoner og for iverksette tiltak deretter, sier Christian Sesseng til NRK.

(nrk.no)

Powered by Labrador CMS