VIL REDUSERE RISIKOEN: Innfasing av forsterket el-kontroll med varmeøkende kamera vil være et treffsikkert virkemiddel for å forebygge branner i landbruket, mener bransjeeksperter. (Foto: Jan Elgvang/Landbrukets brannvernkomité)

Skjerper kampen mot gårdsbranner

Norske bønder må tilpasse seg enda strengere krav til forebygging av brann, påpeker bransjeeksperter. De senere årenes innsats på dette området ser ut til å gi resultater.

Publisert

– Grundig næringskontroll av el-anlegg med varmesøkende kamera fases inn i rutinene ved stadig flere gårdsbruk. Dette er et treffsikkert tiltak for å forebygge brann, sier Linda Stubsjøen, bransjeansvarlig i Landbruksforsikring og selskapets representant i samarbeidsorganet Landbrukets Brannvernkomité (LBK).
De fleste forsikringsselskapene har siden forrige årsskifte stilt krav om slik kontroll ved større bruk. Gjennomgangen skal gjøres av sertifisert kontrollør, og skal gjentas hvert tredje år.

Forsterket el-kontroll

– Rundt 30000 gårdsbruk omfattes av kravet om forsterket el-kontroll, og mange er godt i gang. Ved en god del mindre bruk gjør man det samme på frivillig basis, og det er svært positivt, sier Stubsjøen.
I LBK samarbeider Landbruksforsikring med brann- og bygningsmyndigheter, landbrukets organisasjoner og andre forsikringsaktører. Komiteen jobber med analyse, kunnskapsformidling og koordinering av skadeforebyggende tiltak.

Effektiv varsling

Driftsbygninger med husdyr skal ha automatiske brannvarslingsanlegg. I fjor høst kom en presisering fra Mattilsynet om hvordan et slikt anlegg må være på bruk med husdyrbesetninger.

– Konkret har vi sagt at varslingssystemet må sørge for at alarmen når frem til noen som vet hva som skal gjøres, sier Johan Teige, seniorrådgiver i Mattilsynet Region Øst, og tilsynets representant i Landbrukets Brannvernkomité.
For å ivareta dette hensynet kobler stadig flere bruk varslingsanlegget sitt opp mot en ringefunksjon, som gir automatisk beskjed til bonden og andre nøkkelpersoner med beredskapsansvar.

– Moderne gårdsdrift innebærer at færre personer har ansvar for å overvåke større områder enn før, og bonden bor ofte ikke så nær driftsbygningene som tidligere. Da holder det ikke at alarmen ringer på utsiden av veggen, sier Teige.

Positiv utvikling

Etter en lang periode med negativ brannskadeutvikling i landbruket har statistikken de siste par årene vist tegn til bedring. I 2015 ble skadeutbetalingene etter branner i driftsbygninger 212 millioner kroner, som var godt under gjennomsnittet for de siste fem årene. Tallene for 2016 er ventet midt i februar.

– Vi har tro på at den positive tendensen holder seg. Samtidig mottar vi hyppige tilbakemeldinger på at tidlig varsling har avverget branntilløp, så den gode holdningen bøndene har på dette området gir resultater, sier Jan Kleven, daglig leder i Elotec AS.
Bedriften er en stor produsent og leverandør av løsninger for brannsikkerhet til landbruket, med en markedsandel på rundt 70 prosent.

– Store investeringer i automasjon, mer elektronikk, flere strømførende enheter og større bygningsmasse har preget norsk landbruk de senere årene. Dette har økt behovene for følsomme og kontinuerlige overvåkingssystemer, sier Kleven.
Komplette, trådløse anlegg som oppdager og melder om fare, er blitt stadig mer vanlig.

– På bruk med husdyrdrift er det i tillegg ofte behov for å kunne se dyrene og sjekke tilstanden uavhengig av hvor bonden selv befinner seg. Stadig flere etterspør derfor kamerasystemer, slik at de kan følge med via mobiltelefon eller pc.
(Pressemelding)

Powered by Labrador CMS