Forskere ved Universitetet i Bergen skal forsøke å finne ut av om smart belysning kan gjøre det lettere å tilpasse seg nattarbeid (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Smart belysning kan hjelpe nattskiftarbeidere
Arbeidere som jobber nattskift opplever ofte søvnrelaterte helseproblemer. Smarte belysningsløsninger kan hjelpe. Forskere ved Universitetet i Bergen gjennomfører nå en serie eksperimenter som simulerer skiftarbeid for å teste hvordan ulike belysningsscenarier kan påvirke søvn og ytelse.
Omfattende simulering av nattarbeid utføres ved Institutt for samfunnspsykologi ved Psykologisk fakultet på Universitetet i Bergen. Med disse eksperimentene håper en forskningsgruppe under ledelse av professor Ståle Pallesen å finne ny kunnskap om hvordan lysforholdene kan tilrettelegges slik at det blir lettere å tilpasse seg nattarbeid.
– Dette er viktig når vi ser på de mange dokumenterte, negative konsekvensene av skiftarbeid i forbindelse med ytelse, sikkerhet og helse, sier Pallesen.
Prosjektet består av en serie på tre eksperimentelle, laboratoriebaserte simulasjonsstudier av skiftarbeid. Søvnen evalueres både subjektivt og objektivt, ytelsen testes, og våkenhetsfunksjoner måles med objektive metoder.
Skreddersydd laboratorieutstyr
Prosjektet finner sted i det nye laboratoriet hos Institutt for samfunnspsykologi. Her er det satt opp ni arbeidsplasser i et rom som er belyst av takmonterte LED-armaturer som kan justeres for å gi lys med varierende intensitet (lux-nivå) og fargetemperatur (grader kelvin). Armaturene er levert av Glamox.
Laboratoriebasert nattskiftarbeid
– Hittil har vi rekruttert 34 studenter fra universitetet for å delta i den første nattskiftsimuleringen. Vår hypotese er at nattskiftarbeidere som kan jobbe i omgivelser med høyintensivt lys, eller i lys med høy fargetemperatur, vil være mer våkne og yte bedre under slike simulerte nattskift. De vil også sove bedre når nattskiftet er over, men de kan oppleve større problemer med å tilpasse seg til et vanlig søvnmønster igjen når de går tilbake til en dagorientert rytme, forklarer Pallesen.
Tre separate studier
For å undersøke dette vil grupper med studenter arbeide i tre netter på rad i det nye laboratoriet, og gjennomgå kognitive tester og andre oppgaver som er utviklet for å måle våkenhet og ytelse.
I den første studien vil studentene jobbe i lys med en fargetemperatur på 4000 K som veksler mellom to oppsett, et med lysintensitet på 1000 lux og et med bare 100 lux. Studentene vil gjennomgå en rekke tester under og etter eksperimentene, bl.a. fysiske målinger som kroppstemperatur og hjerterytme, samt kognitive og mentale tester. De vil også føre søvndagbok.
De to siste eksperimentene tar for seg andre lysbetingelser med hensyn til intensitet og fargetemperatur.
Tre separate rapporter
– Vi planlegger flere vitenskapelige artikler ut fra dette prosjektet, sier Ståle Pallesen. Disse vil fremlegges for publisering i viktige internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Artiklene vil formidle resultatene vi finner om virkningen av lysintensitet, betydningen av fargetemperatur og andre parametere som er brukt i studiene.
(Pressemelding fra Glamox)
Problemer ved skiftarbeid
Nattarbeid er en type skiftarbeid som defineres som arbeid i tida mellom kl. 21 og kl. 6. De best dokumenterte helseproblemene blant skiftarbeidere har sammenheng med søvn. Skiftarbeidlidelse eller Shift Work Disorder viser til insomni eller søvnighet over en periode på minst tre måneder pga. arbeid i en tid personen vanligvis sover.
Skiftarbeidlidelse
Studier viser at skiftarbeidlidelse blant arbeidere som jobber nattskift, rammer så mange som 44 prosent i enkelte arbeidergrupper. Dessuten har skiftarbeidere økt risiko for en rekke helseproblemer som brystkreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og mage- og tarmsykdommer.
Den umiddelbare effekten av nattarbeid kan man gjerne se på personers årvåkenhet og effektivitet. Når man går fra dagaktivitet til nattaktivitet i form av nattarbeid, oppstår det et misforhold mellom den interne biologiske rytmen for våkenhet og arbeidsrytmen.
Søvnighet på jobb
Arbeidere som jobber nattskift opplever å bli mer søvnige i løpet av natta pga. døgnrytmen, og at søvnbehovet øker etter lengre tids våkenhet. Økt søvnighet har stor betydning for ytelsen. Avvik mellom optimal ytelse og den faktiske funksjonen, på grunn av misforholdet mellom jobbkravene og søvnbehovet, kan måles i form av endringer i hjernefunksjon, atferd og som subjektiv opplevelse. Det oppstår derfor tilfeller av oppmerksomhetssvikt og nedsatt reaksjonsevne, redusert produktivitet og økt fare for ulykker under nattskift sammenliknet med dagskift.
Vanskelig å sove om dagen
Nattarbeidere forteller ofte at de faller raskt i søvn etter skiftet pga. det økte søvnbehovet. Men nattarbeidere går vanligvis til sengs på den tiden døgnrytmen er innstilt på å våkne: Aktivitetsnivået, kroppstemperaturen og kortisolnivået stiger, og gjør det vanskelig å fortsette søvnen. Derfor blir lengden på søvnen etter et nattskift kortere enn søvnen etter et dagskift, og nattarbeidere viser seg derfor å sove mindre enn dagarbeidere. Begrenset søvn og søvnighet på jobb i forbindelse med nattarbeid har også vist seg å påvirke elementer som humør, appetitt, hjerterytme, smertefølsomhet og moralsk dømmekraft.
(Kilde: Glamox)
