– Fastleger har betydelig innflytelse på pasientenes sykefravær, sier Ole Røgeberg ved Frischsenteret til forskning.no.
Han er en av forskerne som har utført en studie som viser hvordan antall sykmeldinger går opp eller ned dersom en stor gruppe pasienter sammen bytter fastlege. Temaet er ofte oppe til diskusjon, ikke minst blant leger selv.
Fastleger selger pasientene
Noen mener at fastlegene nesten ikke har noe de skulle ha sagt når pasienter kommer og forlanger sykmelding. Andre mener at fastlegen klart kan påvirke hvor ofte og hvor lenge pasienter sykmeldes.
For å komme nærmere et svar, utnyttet forskerne det at store pasientgrupper noen ganger flyttes mellom leger. Dette skjer for eksempel når en fastlege går av med pensjon eller flytter til et annet sted.
Da «selges» pasientlista til en annen lege, som dermed overtar ansvaret for pasientene. Prisen kan variere fra noen hundre tusen kroner til to millioner kroner. En fastlege har gjerne mellom 1200 og 1500 pasienter. Disse overføringene av hele pasientgrupper samtidig har gjort det mulig for forskerne å sammenligne praksisen til ulike leger.
Ny lege – ny praksis
– Det skjer en god del endringer i sykmeldingspraksisen når pasientene bytter fastlege, forteller Simen Markussen, også han forsker ved Frischsenteret.
Fordi sykefravær er noe som endrer seg hele tiden, har forskerne sammenlignet fraværsutviklingen til pasientgruppene som ble flyttet til en ny fastlege opp mot fraværet til tilsvarende pasientgrupper som ikke byttet fastlege.
Hos de pasientgruppene som fikk ny lege, endret sykefraværet seg fra en periode til en annen 25 prosent mer enn hos dem som ikke fikk ny lege.
– Basert på dette er altså konklusjonen vår at fastlegen har en god del å si for pasientenes sykefravær, sier Markussen.
Like gjerne ned som opp
Dersom for eksempel 1500 pasienter blir flyttet fra lege A til lege B, så er det to ting som kan skje: Sykefraværet blant pasientene kan gå opp eller det kan gå ned.
– Endringen går like gjerne opp som ned, forteller Ole Røgeberg.
– Vi finner ingen klare tegn til at fraværet hos de nye legene er systematisk høyere eller systematisk lavere enn hos de gamle legene, i gjennomsnitt.
– Men vi ser at pasientgruppene som flyttes, opplever større endringer i fraværsmønsteret enn pasientgrupper som blir værende.
Gamle og nye leger
Når hele pasientgrupper bytter lege, har det gjerne sammenheng med at en ung og nyutdannet lege kjøper praksisen etter en eldre lege som går av med pensjon.
Hva skjer da? Det kunne for eksempel bli slik at den nyutdannede legen er mer tilbøyelig til å sykmelde enn den gamle legen var, slik at sykefraværet blant pasientene går opp.
– Dette finner vi ingen tegn til, forteller Røgeberg.
– De nye legene som overtar etter de gamle legene, opptrer i gjennomsnitt ikke annerledes. Totalt sett sykmelder de nye legene omtrent som de gamle.
Men det at fraværet tydelig endrer seg hos pasientgrupper som får ny lege, avdekker at det er klare forskjeller mellom legene.
Pasientens makt over legen
Forskerne i dette prosjektet har ikke studert hva som skjer i møtet mellom pasient og lege. De vet ikke om forskjeller i sykmeldingspraksis skyldes at noen leger er «snillere» enn andre når pasienten kommer og ber om sykmelding.
Norske fastleger er avhengige av at pasientene vil være hos dem.
Legene mottar et fastsatt beløp fra myndighetene for hver pasient de har. Fører dette til at noen leger raskere skriver ut sykmeldinger? Er fastleger redd for å miste pasienter?
– Noe vi kan se av denne forskningen, er at pasientene antakelig har noe større makt over legene der det er stor konkurranse om pasientene, forteller Simen Markussen.
Når det er vanskeligere å få plass hos en annen fastlege og ikke så enkelt for pasienten å bytte, har legen noe større makt over pasienten. Da har fastlegen noe større rom for å kunne treffe beslutninger, mener forskerne ved Frischsenteret.
Mindre konkurranse om pasientene åpner altså for at legen kan ha mer av sin egen praksisstil og utøve mer eget skjønn.
