MUSKEL- OG SKJELETTPLAGER: 800.000 tapte dagsverk i bygg- og anleggsbransjen skyldes den tunge jobben som de ansatte gjør, skriver Hans Petter Nilsen i Arbeidstilsynet.Illustrasjonsfoto: Colourbox
Slik kan bygg og anlegg redusere sykefraværet
KRONIKK: Bygg- og anleggsbransjen taper rundt to millioner dagsverk i året på grunn av sykefravær. Bransjen har et stort potensial til å forebygge mye av dette sykefraværet, skriver Hans Petter Nilsen, rådgiver i seksjon inkluderende arbeidsliv i Arbeidstilsynet.
I bygg- og anleggsbransjen er det mange som har en fysisk
krevende arbeidsdag, og bransjens sykefraværsstatistikk bærer preg av dette.
Cirka 40 prosent av alt sykefravær i bransjen er muskel- og
skjelettrelatert. I tillegg til de personlige konsekvensene for den enkelte
arbeidstaker, medfører de rundt to millioner tapte dagsverkene per år store
kostnader for både bransjen og samfunnet generelt.
Tung jobb
Samtidig viser forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt
(Stami) at vi har forebyggingspotensial for å senke sykefraværet. Hele 800.000 av de tapte dagsverkene i
bygg- og anleggsbransjen skyldes den tunge jobben den ansatte gjør.
Det er få
som blir gamle i denne bransjen, og rekrutteringen av riktig kompetanse kan
være vanskelig. Derfor er det ekstra viktig at virksomhetene jobber godt med å
holde dagens arbeidstakere friske.
Det er få som blir gamle i denne bransjen, og rekrutteringen av riktig kompetanse kan være vanskelig. Derfor er det ekstra viktig at virksomhetene jobber godt med å holde dagens arbeidstakere friske.
Hans Petter Nilsen
Tilsyn viser forbedringspotensial
De siste to årene har Arbeidstilsynet gjennomført rundt 800
tilsyn med muskel- og skjelettplager som tematikk i bygg- og anleggsbransjen.
Resultatene viser at 74 prosent av virksomhetene vi kontrollerte, hadde brudd
på arbeidsmiljøloven.
De fleste manglet gode kartlegginger og risikovurderinger,
tiltak for å redusere risikoene for muskel og skjelettplager som ble funnet,
tilstrekkelig opplæring, og en god plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten
(BHT).
Hvordan jobbe med dette i praksis?
Kartlegg og risikovurder
Gjennom kartlegging og risikovurdering kan virksomhetene få
et godt bilde av hvor de krevende og risikofylte arbeidsoppgavene ligger. På
den måten får vi en oversikt over hvor de bør rette innsatsen.
Kanskje er det deler av arbeidsoppgavene som må endres,
eller at spesielt utsatte arbeidstakere får mer variasjon og bistand. Dette vil
legge føringer på hvordan arbeidet organiseres, for å holde sykefraværet lavest
mulig og at produktiviteten forblir høy.
Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsgiver
kartlegger og risikovurderer, i samarbeid med arbeidstakere og verneombudet. I
tillegg har BHT god kunnskap og erfaring med kartlegging og risikovurdering
Etter kartleggingen og risikovurderingen er gjort, kan man
begynne å tenke på tiltak. For at arbeidstakerne skal ha minst mulig
belastning, er det viktig at prosjektene er planlagt og organisert på en bra
måte. Gjennom mulighet for variasjon i arbeidet, pauser og en hensiktsmessig tidsramme.
Gi opplæring og informasjon til de ansatte
De ansatte skal få opplæring og informasjon om kartleggingen
og risikovurderingen, arbeidsteknikk og hvordan de kan bruke hjelpemidler for å
lette arbeidet. Dette gjør de ansatte i stand til å kunne gjøre kloke og gode
valg, og ta vare på kroppene sine.
Bruk hjelpemidler
Man kan også redusere belastningen på muskler og ledd ved
bruk av ergonomisk tilpassede verktøy; tilgang til løftehjelpemidler,
transportbånd og andre hjelpemidler.
Gjennom systematisk og godt arbeid på å forebygge muskel og
skjelettplager, vil sykefraværet gå ned og trivselen gå opp.