Store forskjeller i diabetesrisiko

Dette viser en ny studie utført av forskerne ved Karolinska Institutet, ifølge forskning.no. Forskerne har gjort en omfattende gjennomgang av sammenhengen mellom yrke og diabetes, og den viser at det er mannlige universitetslærere og kvinnelige fysioterapeuter som har lavest risiko for type 2-diabetes.

Yrker med høyere risiko

Sjåfører, fabrikkarbeidere og renholdere har derimot tre ganger så høy risiko for å bli rammet av type 2-diabetes enn lærere og fysioterapeuter. Blant mannlige yrkessjåfører har hele ni prosent sykdommen. Blant kvinnelige fysioterapeuter og tannpleiere er det bare litt over to prosent som er rammet av den.

Dette viser studien som har fulgt 4,6 millioner svensker i årene 2006 og 2015. I denne perioden ble totalt 202 000 personer rammet av diabetes. Forskerne har brukt ulike registre for å identifisere hvilke grupper som hadde høyest risiko.

Bakenforliggende faktorer

Det er naturligvis ikke yrket i seg selv som avgjør om du risikerer å få diabetes.

Risikoen for å få type 2-diabetes er nært knyttet til faktorer som røyking, inaktivitet og kosthold. Stor midjeomkrets er forbundet med spesielt høy risiko, ifølge Folkehelseinstituttet. En annen svensk studie viser at fett rundt midjen er spesielt farlig for kvinner.

De fleste studier, både fra Norge og andre land, viser at type 2-diabetes er vanligere i grupper med lav utdanning enn med høy utdanning. Det er derimot få studier som har sett på hvordan risikoen fordeler seg mellom yrkesgrupper. Den nye studien fra Sverige viser at forskjellene mellom yrker er større enn om man bare ser på inntekt eller utdanning.

Bygningsarbeidere har lav risiko

For eksempel har bygningsarbeidere kort utdanning, men ikke så høy risiko for diabetes.

Forskerne mener det er spennende å se på yrker fordi det ikke nødvendigvis er sånn at de som har stillesittende arbeid som er mest utsatt. De som jobber som renholdere, har høyere risiko enn de som jobber på kontor.

Mens seks prosent av kvinnelige fabrikkarbeidere hadde diabetes, gjaldt det bare én prosent av kvinnelige sjefer. Og kvinnelige hjelpepleiere har en større risiko enn kvinnelige sykepleiere.

Hva kan denne studien brukes til?

Forskerne hadde en del informasjon om helse og livsstil for kvinner og menn tidlig i livet. De brukte Forsvarets register over vernepliktige for menn og fødselsregisteret for kvinner som hadde født barn.

De fant at menn som senere begynte å jobbe i yrker med høy risiko for diabetes, allerede var mer overvektige og i dårlige fysisk form allerede da de var vernepliktige. Kvinner som allerede hadde høyere vekt og røkte ved første graviditet, hadde tilsvarende større risiko for å begynne å jobbe i et yrke med stor risiko for diabetes.

Forskerne har ikke informasjon om miljøfaktorer i det spesifikke yrket. Mye stillesitting, uregelmessig arbeidstider og stress kan naturligvis også spille en rolle, sier Sofia Carlsson til svenske Dagens Medicin. Carlsson mener at studien kan brukes til å rette en forebyggende innsats mot arbeidsplasser for å forbedre helsen til særlig utsatte grupper.

Hva er årsaken?

Øyvind Næss er forsker ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, og har ikke vært med på den nye studien. Han sier til forskning.no at årsakssammenhengene for diabetes 2 sannsynligvis er mye mer sammensatte og at de involverer andre miljøfaktorer enn yrket i seg selv.

– Når det er sagt, er kunnskap om såpass stor variasjon og opphopning i enkelte yrker nyttig og en verdi i seg selv, og kan brukes for å identifisere grupper som trenger økt oppmerksomhet, ikke minst via bedriftshelsetjenesten, sier Næss.

Elias Nosrati forsker på type 2-diabetes og sosial ulikhet ved Oxford University. Han sier til forskning.no at den nye, svenske studien er interessant og at forskerne avdekker en svært skjevt fordelt sykdomsbyrde mellom ulike yrkesgrupper, noe som reflekterer og bekrefter tidligere funn i diabetesforskning.

– Hva slags konklusjon man kan trekke fra dette, er imidlertid noe uklart, spesielt med tanke på at underliggende årsaksmekanismer er vanskelige å avdekke, sier han.

– Jeg håper man i fremtiden kan utforske skillet mellom arbeidsrelaterte og mer generelle sosialt forankrede årsaksmekanismer. Er det et spesielt yrke eller spesifikke arbeidsvilkår innenfor et visst yrke som er sykdomsfremmende? Eller stammer den skjeve sykdomsbyrden heller fra det faktum at ulikheter mellom yrker avspeiler andre former for sosial ulikhet? spør Nosrati.

Store forskjeller også i Norge

Diabetes er en stor utfordring for folkehelsa. Hver dag får vi rundt 40 nye tilfeller av type 2-diabetes i Norge. Forekomsten blant de som har universitets- og høyskoleutdanning er på rundt to prosent. De som sluttet etter grunnskolen, har seks prosent risiko, ifølge forsker Hanna Gulseth. I tillegg til dette har de med lav utdanning mye høyere dødelighet enn de med høy utdanning.

Er det sånn at de med lav utdanning får samme behandling som de med høy utdanning, eller er det sosiale forskjeller her? Data fra Kreftregisteret viser at det er sosiale forskjeller i hvilken behandling du får, avhengig av hvem du er.

Ved Folkehelseinstituttet har forskerne nå satt i gang et nytt stort forskningsprosjekt som skal se på dødeligheten av diabetes og behandling, opplyser Gulseth.

(forskning.no)