Kommunene kontrollerer sine ansatte digitalt

– Så lenge det er avklart hva informasjonen skal brukes til, oppleves ikke nødvendigvis digital kontroll som noe negativt, sier forsker Ida Drange, som sammen med Eivind Falkum og Christin Thea Wathne har laget Medbestemmelsesbarometeret 2020 om styring, ledelse og tillit.

Medbestemmelsesbarometeret er en årlig undersøkelse som Arbeidsforskningsinstituttet AFI lager sammen med Oslo Met. Det er fjerde gangen undersøkelsen lages, melder Kommunal Rapport på sine nettsider.

Medbestemmelse gir tillit

Undersøkelsen handler altså om relasjonene på arbeidsplassen mellom ledere og arbeidstakere, mellom medarbeidere og virksomhet eller bedrift, og mellom kollegaer.

Forskernes hovedfunn er at alle former for tillit har best vilkår der det praktiseres medbestemmelse og medvirkning, både som formelle rettigheter for ansatte, og som styringsformer i virksomhetene. Både organiserte og uorganiserte uttrykker tillit til de ansattes representanter og fagforeningenes arbeid.

Ulike typer ledelse

Det opereres med fire ulike styrings- og ledelsesformer som karakteriserer arbeidsplasser:

1. Medbestemmelse (medarbeiderne er sikret deltakelse og innflytelse i beslutningsprosesser gjennom tillitsvalgapparatet).

2. Medvirkning (mer individorientert enn medbestemmelse ved at medarbeiderne medvirker i utformingen av de beslutninger som berører arbeidssituasjonen i kontakt med sin nærmeste leder).

3. Standardisering og kontroll (styring og ledelse dreier seg om å etterprøve og måle i hvilken grad arbeidet avviker fra mål).

4. Lojalitet og lydighet (ledelsens forståelse av virkeligheten, ledelsens sosiale verdier og dens målsettinger styrer i større grad virksomheten og arbeidstakernes atferd).

De fire er ikke gjensidig utelukkende, man kan altså ha litt av flere modeller.

– Kommunesektoren har høy grad av standardisering og kontroll på systemnivå, men også medvirkning. Helsesektoren er for eksempel slik, sier Drange.

Det er mer medvirkning i privat sektor enn i offentlig, men forskjellene er små.

– Det er større forskjell mellom bransjer enn mellom forvaltningsnivåer. I undervisningssektoren er det for eksempel mye medvirkning, mens det ikke er det i hjemmetjenestene, sier Drange.

Digitale verktøy

I år har forskerne sett spesielt på digitale verktøy, og om arbeidstakerne opplever at disse blir brukt til å kontrollere arbeidet de gjør. Hele 43 prosent av arbeidstakerne, i både offentlig og privat virksomhet, sier at det føres digital kontroll med arbeidsoppgavene deres.

Når arbeidstakerne vet hva informasjonen de legger igjen digitalt blir brukt til, har de gjerne tillit til at ledelsen bruker informasjonen på riktig måte.

Blant ansatte innen transport og samferdsel sier hele 66 prosent at det er digital kontroll av deres arbeidsplass. 64 prosent i helse og sosiale tjenester oppgir det samme, mens 55 prosent i offentlig sentralforvaltning oppgir at de blir kontrollert på denne måten. I undervisningssektoren mener bare 33 prosent det samme. Det oppleves negativt når den digitale kontrollen hindrer dem i å utføre faget deres.

Formell medbestemmelse

Drange synes det er merkelig at så få arbeidstakere er klar over at dere arbeidsplass har formelle medvirkningsorganer hvor tillitsvalgte deltar.

I det private har man bedriftsråd, og i kommunal sektor har vi administrasjonsutvalg. Kun 43 prosent av de spurte kjente til at det fantes et slikt råd på deres arbeidsplass. Men dette er altså noe alle arbeidsplasser skal ha.

Generelt kan det sies at tilliten mellom ledere og arbeidstakere er stor på norske arbeidsplasser. Hele 63 prosent oppgir å ha tillit til sin arbeidsgiver.

(Kommunal Rapport)