Bedre helse i dårlige tider

Samfunnsøkonomen Venke Furre Haaland og kollega Kjetil Telle ved Universitetet i Stavanger (UiS) fant at når arbeidsledigheten stiger med ett prosentpoeng, så reduseres dødeligheten i befolkningen med 0,5 prosent, melder forskning.no. Studien er basert på data som omfatter hele befolkningen i Norge i årene 1977 til 2008.

Studien bekrefter det samme som samfunnsforskere i mange andre land har oppdaget, nemlig at når befolkningen i et land opplever tøffere økonomiske tider, får innbyggerne bedre helse og lever i gjennomsnitt lenger. Ingen har foreløpig en sikker forklaring på dette fenomenet.

Gjelder også de ressurssvake

– Reduksjonen i Norge er omtrent lik den som er funnet i flere andre land, sier Haaland til forskning.no. Hun påpeker at selv om 0,5 prosent redusert dødelighet kan virke lite, så dreier det seg om en ganske betydelig dødelighetsreduksjon i befolkningen. Hun fant også ut at dette kommer mindre ressurssterke grupper i samfunnet vårt nesten like mye til gode som det gagner de mer ressurssterke. Også uføretrygdede og alderspensjonister får bedre helse og redusert dødelighet når det går nedoverbakke med norsk økonomi, viser studien hennes.

Dårlige tider gir færre uføretrygdede

I tillegg har Haaland funnet ut at når arbeidsledigheten øker i Norge, er det færre som blir uføretrygdet. Altså stikk motsatt av det mange forestiller seg. Andre studier har vist at blant dem som er arbeidsledige, så øker sannsynligheten for å bli trygdet. Men i den norske befolkningen som helhet, reduseres antallet som blir uføretrygdet når flere i samfunnet blir arbeidsledige.

Færre bilulykker og vektnedgang

Mister du jobben og blir arbeidsledig, er det neppe sannsynlig at du lever særlig mye lenger. Arbeidsledighet fører ofte heller til dårligere helse.

– På makronivå ser vi likevel den positive utviklingen i dødelighet når samfunnet rammes av nedgangstider, sier Haaland.

Ulike faktorer kan bidra til at nedgangstider skaper bedre helse og lengre levealder. En forklaring kan være at nedgangstider fører til færre hjerteinfarkt. To andre forklaringer som er påvist i internasjonal forskning, er at færre dør i bilulykker og flere går ned i vekt. Det er også flere som spiser sunnere og rører mer på seg når det blir nedgangstider, hevder noen internasjonale forskere. Men dette siste forskningsfunnet er ganske usikkert, ifølge Haaland.

Stresser mindre, lever sunnere

Oppsummert er det antakelig mulig å konkludere med at folk generelt blir flinkere til å ta vare på seg selv når det blir dårligere tider. Enda en sannsynlig forklaring er at folk stresser mindre når samfunnet som helhet får mindre penger å rutte med. Men for å slå fast noe om dette, trengs det mer og bedre forskning.

– Samtidig vet vi at det har blitt funnet lignende resultater på andre områder, som peker i den samme retningen, sier Haaland.

Studier har for eksempel vist at dødeligheten øker rett etter at arbeidstakere har mottatt lønn. Det samme gjelder pensjonister. Flere dør rett etter at de har mottatt pensjonen.

(forskning.no)