Norske kvinner og menn nesten like yrkesaktive

Fra midten av 1970-tallet og fram til 1987 økte kvinners yrkesaktivitet betydelig, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Under den økonomiske lavkonjunkturen fra 1987 til 1993 var kvinnenes aktivitet stabil, mens den falt noe for menn. Fra 1993 og fram til tusenårsskiftet var det igjen en økning i yrkesaktiviteten. Etter lavkonjunkturen i 2008 sank andelen i arbeidsstyrken de påfølgende årene, før den etter hvert flatet ut for begge kjønn. Størst har nedgangen vært for dem under 25 år, noe som henger sammen med at stadig flere tar høyere utdanning. I 2020 var 67 prosent av kvinnene og 73 prosent av mennene i alderen 15–74 år i arbeidsstyrken.

Kortere arbeidstid

Mange kvinner jobber fortsatt deltid, selv om andelen er synkende. I 1980 jobbet 53 prosent deltid, i 2020 var andelen sunket til 35 prosent. Menns deltidsandel er stabil omkring 15 pro-sent, og de som jobber deltid er i stor grad skoleungdom og studenter. Menns faktiske ukentlige arbeidstid er gått jevnt nedover fra 1970-tallet og var i 2020 på 36 timer. Kvinners arbeidstid sank noe fram til 1983 fordi økningen i sysselsettingen for en stor del var i form av deltidsansatte. Deretter har veksten i større grad kommet som sysselsetting på heltid, og kvinners gjennomsnittlige arbeidstid er nå 31 timer.

Fortsatt manns- og kvinneyrker

Til tross for økende utdanningsnivå er både menns og kvinners yrkesvalg fortsatt nokså tradisjonelle. Typiske kvinneyrker er frisør, førskolelærer og sykepleier. Typiske manns-yrker er håndverker, vaktmester og ingeniør. Om lag en tredjedel av alle sysselsatte arbeider i dag i offentlig forvaltning. Blant kvinner jobber 48 prosent innenfor det offentlige, mens blant menn gjør kun 18 prosent det samme. Kvinnene er i stor grad ansatt i kommunene, mens mennene er mer likelig fordelt på stat og kommune.

Varierende arbeidsledighet

Fra begynnelsen av 1970-årene og fram til lavkonjunkturen i 1983–1984 var arbeidsledigheten stabil i underkant av to prosent av arbeidsstyrken, hele tiden om lag ett prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn. Da ledigheten steg på 1980-tallet, jevnet kjønnsforskjellene seg ut, og fra 1988 har arbeidsledigheten vært større for menn eller uten forskjell mellom kjønnene.

Nedgangstidene i oljebransjen rammet menn hardest

Nedgangstidene i oljebransjen fra høsten 2014 rammet også menn hardest. I begynnelsen av 2020 var ledighetsraten 3,8 prosent for menn og 3,5 for kvinner, og så ut til å være på vei ned igjen før utbruddet av koronaviruset. Da samfunnet ble nedstengt i mars 2020, steg antallet arbeidsledige og permitterte dramatisk i løpet av kort tid. I løpet av året varierte arbeidsledigheten og var oppe i 5,4 prosent på høsten, men på årsbasis økte ledigheten fra 3,7 prosent i 2019 til 4,6 i 2020. De første månedene i 2021 var det bare mindre endringer i ledigheten, og de 141 000 arbeidsledige i april utgjorde 4,9 prosent av arbeidsstyrken

Store lønnsforskjeller

I gjennomsnitt var månedslønnen for menn og kvinner i 2020 henholdsvis 51 630 og 45 190 kroner. Kvinnenes månedslønn utgjør altså knapt 88 prosent av mennenes. Denne forskjellen har endret seg lite de siste årene. Men i et noe lengre perspektiv er forskjellen blitt mindre, omkring 1960 var kvinners lønn bare 60 prosent av menns.

Kjønnsforskjellen varierer imidlertid mellom ulike næringer. For ansatte i finanstjenester utgjør kvinners lønn bare 74 prosent av menns, mens forholdstallet i undervisning er 95 prosent. Lønnsforskjellen er også stor mellom ulike yrker. På lønnstoppen finner vi handels- og skipsmeglere med en gjennomsnittlig månedslønn på nesten 124 000 kroner, og videre ulike ledere samt finansmeglere og flygere, som alle har en gjennomsnittlig månedslønn på over 90 000 kroner. På bunnen finner vi ulike hjelpearbeidere i jordbruket og gatekjøkken- og kafémedarbeidere, som alle har en gjennomsnittslønn på under 30 000.

(ssb.no)