Fedre jobber mest og tjener best

Menn med barn under 18 år har høyest sysselsettingsandel, arbeidstid og avtalt månedslønn. I familier uten barn er det lavere sysselsettingsgrad og flere mottar helserelaterte ytelser. Barnas alder har lite å si for foreldrenes tilknytning til arbeid og lønn.

Det er nesten ingen forskjell i sysselsettingen mellom menn og kvinner i familier uten barn under 18 år, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne andelen lå i gjennomsnitt på henholdsvis 80 og 78 prosent i 2019.

I familier med barn ser vi større kjønnsforskjeller i andel i arbeid – i disse familiene var 92 prosent av mennene sysselsatt, mot 82 prosent av kvinnene. Menn med barn hadde med andre ord høyest sysselsettingsandel i 2019, sammenliknet med både kvinner generelt og med menn uten barn.

Blant kvinner med barn var sysselsettingsandelen lavest i aldersgruppen 25-29 år, og utgjorde 71 prosent.

Lav sysselsetting blant innvandrermødre

Lav sysselsetting blant innvandrermødre kan bidra til å forklare forskjellene i sysselsettingsandelen mellom fedre og mødre. Men også i befolkningen utenom innvandrere finner vi at færre mødre enn fedre er i arbeid, og at kjønnsforskjellene i sysselsetting er større i familier med barn under 18 år.

Liten forskjell mellom små og store barn

Det er små forskjeller i sysselsetting mellom familier med små og store barn. Dette er tilfelle for både menn og kvinner. Med andre ord jobbet småbarnsfedre og småbarnsmødre omtrent like mye som foreldre med barn i alderen 6-17 år.

Vi ser et liknende bilde også når det gjelder arbeidstid. Foreldre med små barn hadde kun marginalt lavere gjennomsnittlig stillingsprosent sammenliknet med dem som hadde større barn

Menn med barn hadde i gjennomsnitt høyere stillingsprosent sammenlignet med alle menn og kvinner i samme aldersgruppe. I 2019 jobbet menn med barn tilnærmet heltid – i gjennomsnitt 98,6 prosent. Menn uten barn hadde i gjennomsnitt 95 prosent stilling, mens for alle kvinner uansett familietype var den på rundt 90 prosent.

Dårligere helse i familier uten barn

Om lag halvparten av dem som var utenfor arbeid i familier uten barn mottok helserelaterte ytelser, som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Dette var mye høyere enn i familier med barn under 18 år, der tilsvarende andel lå på 35 prosent.

En tidligere studie viser at det er vanligst blant de uføre å bo alene eller i par uten barn. Dette kan være en av grunnene til lavere sysselsetting i familier uten barn under 18 år.

Mødre tjente 9000 kr mindre i måneden enn fedre.

Avtalt månedslønn stiger generelt med alderen. Dette er også tilfelle for gruppene som beskrives i denne analysen, men økningen er mindre for både menn og kvinner uten barn under 18 år.

Kjønnsforskjeller og lønnsforskjeller

Det var større kjønnsforskjeller i sysselsetting mellom mødre og fedre enn mellom kvinner og menn uten barn. Dette er også tilfelle når man sammenlikner lønn. Menn med barn under 18 år hadde i gjennomsnitt høyest avtalt månedslønn på 52 300 kroner i 2019. Kvinner med barn under 18 år tjente i gjennomsnitt 43 555 kroner, som utgjorde om lag 83 prosent av fedrenes lønn. I familier uten barn lå den gjennomsnittlige avtalte månedslønnen på 44 065 kr for menn og 41 646 kr for kvinner.

Det kan være flere årsaker til forskjeller i lønn. Kvinner har i gjennomsnitt lavere lønn fordi de oftere jobber i yrker med lavere lønnsnivå. De er også overrepresentert blant ansatte i offentlig sektor, hvor det generelt er lavere lønninger enn privat sektor. Dessuten jobber flere kvinner i deltidsstillinger, og deltidsarbeid er generelt lavere lønnet enn heltidsarbeid, også når man sammenlikner heltidsekvivalenter.

Noen av årsakene nevnt over kan også forklare lønnsforskjellene mellom menn med og uten barn under 18 år. For eksempel ser vi at menn uten barn jobber oftere deltid enn menn med barn. Forskning viser også at menn uten barn har lavere utdanning enn menn med barn, og at dette bidrar til høyere timelønnsforskjeller mellom menn med og menn uten barn, ifølge Statistisk sentralbyrå.

(ssb.no)

Powered by Labrador CMS