Helsepersonell: Flest ambulansearbeidere koronasmittet

Fersk statistikk fra Folkehelseinstituttet viser SARS-CoV-2-smitte blant helsepersonell i Norge i 2020. Analysen som tar utgangspunkt i data fra over 380 000 ansatte i helsetjenesten, viser at 1,48 prosent fikk påvist smitte i fjor, skriver dagensmedisin.no.

Ambulansearbeiderne på topp

Det er imidlertid store sprik mellom de ulike gruppene ansatte i helsetjenesten.

Ambulansearbeiderne ligger på topp med 1,83 prosent smitte. Psykologer ligger nederst med 0,8 prosent smitte. Sykepleiere og leger har et smittetall på henholdsvis 1,66 prosent og 1,56 prosent. Blant ambulansearbeiderne var det 95 av 5203 personer som har fått påvist smitte.

Andelen positive tester var høyest blant renholdere og ambulansepersonell, med henholdsvis 2,78 prosent og 1,57 prosent.

Lavere smitte i befolkningen generelt

Til sammenlikning var det 1,11 prosent av den voksne befolkningen mellom 20 og 69 år som fikk påvist smitte. 5673 personer i utvalget har fått påvist smitte.

– Relativt sett så er dette lave tall på antall smittede i helsetjenesten, sammenliknet med utenlandske studier, sier Mari Molvik, som er lege i spesialisering (LIS) i samfunnsmedisin og forsker ved Seksjon for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.

Stort sprik i internasjonal rapportering

Det har så langt vært sparsomt med forskning på helsepersonell og smitte i Norge. Tall fra Folkehelseinstituttet har tidligere vist at helsepersonell var blant yrkesgruppene hvor det ble påvist mest smitte under den første smittebølgen fra februar til juli. Fra juli til november var imidlertid antallet som fikk påvist smitte enten lavere eller på nivå med andre i yrkesaktiv alder. Samtidig er det stor variasjon i rapportene fra utlandet.

– Noen studier finner at det ikke er mer risiko for smitte blant ansatte i helsetjenesten, men andre studier finner en økt risiko, men mange av studiene kan ikke overføres til norske forhold, for eksempel på grunn av forskjeller i tilgang til smittevernutstyr eller hvordan helsetjenesten er organisert, sier Molvik.

Kan ikke konkludere om smittested

FHI har likevel ikke belegg for å konkludere om hvor vidt personene har blitt smittet på jobb eller andre steder.

– Vi ser hvordan smitten er fordelt, men vi kan ikke si noe om hvor smitten har skjedd. Dette er kun deskriptive data for yrkesgruppene vi har valgt ut, sier Molvik.

– Men uansett hvor smitten har skjedd, så kan smitte i disse gruppene føre til smittespredning innad i tjenestene. Målet med studien har vært å få en oversikt for å kunne forstå smittespredningen, og evaluere og målrette tiltak og råd vi gir til tjenestene.

Dataene i artikkelen er hentet fra det nye registeret BeredtC19, som samler informasjon fra flere registre.

Forklaringer utenfor helsetjenesten

De norske tallene kan tolkes på flere måter, mener Molvik.

– Flere av resultatene bør ses i sammenheng med lignende mønstre også utenfor helsetjenesten, som smitte blant yngre aldersgrupper og sammenheng med sosioøkonomiske faktorer, sier Molvik.

Helsepersonell har også blitt testet i større grad enn den resterende befolkningen.

Bekymret for ambulansepersonell

Forskerne har blant annet sett på om faktorer som alder, bosted og fødeland slår ut på smitterisiko.

– Vi er litt bekymret når det gjelder ambulansepersonell fordi vi har gjort noen analyser ved siden av dette, hvor det ser ut til at de har en litt høyere påvist smitte uavhengig av andre karakteristika, sier Molvik, som igjen understreker at det ikke er belegg for å fastslå om arbeiderne er smittet i helsetjenesten.

– Tallene er veldig små

Når forskerne skiller mellom arbeidssted, finner de mest smitte blant ansatte på sykehjem og somatiske sykehus. Av 82 776 ansatte på sykehjem har 1534 fått påvist smitte, tilsvarende 1,86 prosent.

– Dette må nok også sees i sammenheng med hvor det har vært større utbrudd og at sykehus ofte ligger i urbane strøk, sier Molvik.

Mest smitte på sykehus og sykehjem

Forskerne har ikke hatt mulighet til å bryte ned tall for på avdelingsnivå eller for ulike spesialiteter, for eksempel for personell som jobber på intensivavdelinger.

– Hvilke følger vil disse funnene få for rådene og tiltakene dere i FHI kommer med?

– Dette kan tilsi at en bør få opp test-andelen i enkelte grupper. Vi har en løpende dialog med helsetjenesten. Når vi ser at dette fordeler seg ujevnt, så vil vi se på om vi for eksempel kan målrette informasjonen vår inn mot ulike grupper på en annen måte for å få økt testing.

(dagensmedisin.no)