Det dystre bildet tegnes av Riksrevisjonen, som har undersøkt om Nav når målet om å få flere med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeid, melder NTB.
– Navs oppgave er å hindre en varig trygdetilværelse og drive et aktiv arbeid for å få folk over i jobb. Her har Nav tatt i bruk nye virkemidler, nye planverktøy, men det fører ikke til at statistikken blir bedre. Snarere tvert imot, den blir verre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Til tross for nye tiltak for å få dem tilbake i jobb, var halvparten av dem som fikk nedsatt arbeidsevne i 2010, fortsatt under oppfølging av Nav tre år senere.
– Rapporten er nok en slakt av Nav på et vesentlig område, slår Foss fast.
– For dårlig
Arbeids– og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil ikke bruke ordet «slakt», men er enig i at rapporten viser at Nav ikke fungerer godt nok.
– Vi får for få mennesker over i ordinært arbeidsliv, vi bruker for lang tid på å følge opp den enkelte, og oppfølgingen er ikke god nok. Vi må bare erkjenne at det er ikke godt nok, sier han til NTB.
Statsråden er likevel ikke overrasket over innholdet i rapporten.
– Vi har fått flere forskningsrapporter og indikasjoner på dette tidligere. Det er en del av begrunnelsen for at jeg har satt i gang en gjennomgang av Nav, sier Eriksson.
– Ekspertutvalget jeg har satt ned, har fått et viktig oppdrag med å komme med forslag til hvordan Nav kan sikre raskere, tettere og bedre oppfølging, slik at vi kan få flere i jobb og færre på trygd, sier han.
Uten jobb etter to år
I 2007 innførte Nav arbeidsavklaringspenger og nye metoder for oppfølging av Nav-brukere med nedsatt arbeidsevne. Likevel var færre av dem som fikk hjelp i 2010 tilbake i jobb to år senere, enn av dem som fikk hjelp i 2008.
Undersøkelsen viser at 23 prosent av dem som fikk nedsatt arbeidsevne i 2008, var i jobb to år senere. For tilsvarende gruppe i 2010 var andelen bare 20 prosent – en av fem. Etter tre år med hjelp fra Nav, var bare 24 prosent i jobb. Omtrent halvparten av dem fikk fortsatt Nav-bistand.
– Vi må tørre å tenke litt nytt. Den måten vi har løst disse oppgavene på så langt, har ikke vært god nok, sier Eriksson.
– Må styrke oppfølgingen
Riksrevisjonen sier regjeringen bør se nærmere på målrettede tiltak som kan redusere oppfølgingstiden i Nav. Videre bør oppfølgingen styrkes med en mer konkret, helhetlig og forpliktende planlegging.
– Dette handler om mennesker som står i en sårbar situasjon og ønsker å komme seg inn i arbeidslivet. De menneskene må vi bli flinkere til å hjelpe. Vi må se folkene og talentet i den enkelte, mener Eriksson.
Undersøkelsen viser også en nedgang i andelen som deltar på tiltak, og at det ofte tar lang tid før Nav utarbeider en aktivitetsplan. For nesten halvparten av brukerne tok dette over et halvt år. 18 prosent hadde ikke aktivitetsplan etter to år.
– Når det tar så lang tid å få på plass en plan, vil oppfølgingen av brukerne ikke bli tilstrekkelig målrettet, heter det i rapporten.
