Den siste ulykken skjedde 3. august i fjor da en dykker omkom på arbeid med Tverlandsbrua i Bodø.
– Vi har en nullvisjon om at ingen skal miste livet på våre anlegg, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.
De tidligere årene har det vært tre til fem dødsulykker på Vegvesenets anlegg. Bygg og anlegg er en utsatt bransje med om lag en firedel av dødsulykkene i norsk arbeidsliv.
Mer målrettet arbeid
– Jeg er glad for at vi har unngått dødsulykker siste år, sier vegdirektøren.
– Men nå er det viktig at vi fortsatt står på for å unngå slike ulykker framover. Jeg håper og tror at hardt og målrettet arbeid vil gi resultater, legger han til.
Det siste året har det heller ikke skjedd ulykker som har gitt varige ménskader.
De store statlige byggherrene og entreprenørbransjene har gått sammen om et charter for å redusere ulykker på anleggene. Etter mønster fra trafikksikkerhetsarbeidet står man sammen om en visjon om null drepte og hardt skadde på anleggsplassene.
Nye sikkerhetskrav
– Statens vegvesen har sett på årsakene til hver eneste alvorlige hendelse. Vi har fra juni i år ytterligere skjerpet kravene til personlig verneutrustning, innført krav om id-kort fra første dag og stiller krav om at eget byggherrepersonell med ansvar for kontrakter der det skal sprenges, har sprengningskurs, sier Gustavsen.
Statens vegvesen har tidligere innført en regel om at det ikke skal være mer enn to ledd med underentreprenør for å sikre oversikt og at alle som arbeider med et anlegg er seriøse aktører med stor risikoforståelse.
Høy risiko
Å bygge vei innebærer mange operasjoner som kan være risikable. Anleggsulykker skjer ved arbeid i høyden, sprengning, arbeid nær elektriske kabler og trafikk med stor og tung redskap.
Alle hendelser som kunne fått fatale følger blir rapportert og analysert. Vegdirektøren innkaller berørte parter til diskusjon hver gang det skjer en fatal ulykke på anleggene. Han håper det blir få slike møter.
