– Vi ser at kvinner er nesten dobbelt så mye sykmeldte som menn, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav til NRK.
Åsholt viser til Navs statistikk over sykefravær for de fem siste åra. Tallene viser blant annet at kvinnelige politikere er 110 prosent mer sykmeldt enn sine mannlige kolleger. Kvinnelige journalister er 80 prosent mer sykmeldte enn mannfolkene. Blant administrative direktører er kvinner 125 prosent mer sykmeldte enn menn.
Ikke bare graviditet
– Det er veldig mye, medgir Åsholt, som påpeker at en fjerdedel av forskjellen i sykefraværet skyldes fravær knyttet til graviditet.
– Men trekker vi bort graviditetsfraværet og dobbeltarbeid, så gjenstår det likevel en ganske betydelig andel som vi ikke klarer å forklare, sier Åsholt.
Han sier en nærliggende hypotese kan være at kvinnene bekymrer seg syke for familien, og dermed har en større belastning hjemme enn det menn har.
– Vi tror dette henger sammen med dobbeltarbeid, at man blir sliten av samlet arbeidsbelastning gjennom et døgn, og så får man en diagnose som går på lettere psykisk sykdom.
Lettere psykiske lidelser
Åsholt sier at tallene viser at det er desidert flest kvinner som blir sykmeldt med begrunnelsen lettere psykiske lidelser, og at denne gruppa er i vekst.
Professor Ulla-Britt Lilleaas ved universitetet i Agder sier kvinner fortsatt tar et større emosjonelt ansvar for familien enn mannen.
– Kvinnene vil gjøre en veldig god jobb og jobbe mye, samtidig som man har dobbeltarbeid og store forpliktelser hjemme, og så møter man veggen, forklarer han.
Behov for mer forskning
– Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen, sier høyskolelærer Kristin Skare Orgeret ved Høgskolen i Oslo- og Akershus. Ifølge NAV-statistikken tilhører hun en yrkesgruppe hvor kvinnene er 165 prosent oftere sykemeldt enn deres mannlige kolleger.
– Jeg tror kanskje resultatet egentlig viser behovet for mer forskning. Kategoriene er for grove, og jeg tror vi ville få mer interessante og nyanserte svar dersom man inkluderer flere dimensjoner, forklarer Orgeret.
Hun tror det finnes andre bakenforliggende årsaker som kan forklare forskjellene. For eksempel mistenker læreren at det ligger store individuelle forskjeller til grunn – og at det er større forskjeller kvinner imellom enn mellom kjønn.
Ulike forventninger
Professor Ulla-Britt Lilleaas ved universitetet i Agder forsker på menn og kvinners helseatferd. Hennes forskning bekrefter også at kvinner oftere enn menn fremdeles tar det emosjonelle ansvaret i familien, og at likestillingen kanskje ikke har kommet så langt som vi trodde.
– Det betyr at når et barn er sykt, blir mobbet eller noen har en far som ikke har sykehjemsplass osv., så er det veldig ofte at kvinner bekymrer seg for det. Dette er bekymringer som setter seg i kroppen som stress og helseplager, forklarer Lilleas.
– Men vi har jo aldri vært mer likestilte enn vi er i dag?
– Dette handler om hvilke forventninger som stilles til kvinnen fra familien og samfunnet. Jeg mener kvinner lærer seg å være i beredskap for andre på en helt annen måte enn det menn lærer seg.
I likhet med NAV mener hun at det er behov for mer forskning for å finne noen løsning på de store forskjellene i sykdomsfraværet.
– Man kunne kanskje si at kvinner burde bekymre seg mindre, og menn bekymre seg mer, men jeg har ikke noe svar på hvordan man skal få det til, sier Lilleaas.
Samme tendens i Europa
"
Yngvar Åsholt (Foto: Jan Tveita)
Tendensene er ifølge Nav den samme både i Norden og resten av Europa.
– Jeg tror at i noen tilfeller så bør kvinner gå på jobb selv om de føler seg litt sjuke, for vi vet at det å holde kontakten med arbeidsplassen løpende bidrar til å redusere sjansen for å bli langvarig sykemeldt, sier Åsholt. Han sier det er viktig at folk prøver å stå i arbeid, men at de for eksempel benytter seg av graderte sykemeldinger.
– Og så er det kanskje et spørsmål om hvordan man har arbeidsfordelingen hjemme i huset. Jeg tror ikke dette er et spørsmål om arbeidsmoral mellom kvinner og menn, men dobbeltarbeid og at man føler seg sliten, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt til NRK.
