Lek-i-snøen-CB5897560
Lek-i-snøen-CB5897560

Vi beveger oss ikke på jobben

– Vi har sluttet å bevege oss på arbeidsplassen de siste 40-50 årene. Vi trener muligens litt mer enn før, men det veier ikke opp. Den totale fysiske aktiviteten har gått ned dramatisk.

Publisert

Gå ut og lek i snøen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Dette sier doktorgradsstipendiat Bjørge Herman Hansen til forskning.no.

– Samtidig har energiinntaket holdt seg stabilt eller økt. Summen av dette er sannsynligvis en viktig grunn til at befolkningen har blitt tyngre, tilføyer Hansen.

Men det er mye farligere at vi er inaktive enn at vi har noen ekstra kilo fett på kroppen.

– Fysisk aktivitet er mer avgjørende for folkehelsen enn vektreduksjon. Dette er to helt forskjellige ting, påpeker Hansen.

Nordmenn liker gjerne å se på seg selv som et sunt og aktivt folkeslag. I helgene kryr det av sprekinger i skiløyper og i parker. Fakta er at 80 prosent ikke er tilstrekkelig fysisk aktive. Mer enn halvparten av alle nordmenn har en kroppsmasseindeks over 25, og klassifiseres dermed som overvektige.

– Det er vanskelig å se tydelige forskjeller på hvem som beveger seg nok, og hvem som ikke gjør det. Men vi ser at det er i helger og ferier at de største forskjellene oppstår. I arbeidsuka er livet mer strukturert for oss, sier Hansen.

Menn og kvinner like aktive

Det er heller ingen betydelig forskjell på kvinner og menn, slik man tidligere har trodd.

– Vår undersøkelse, der vi har brukt både spørreskjema og objektiv aktivitetsmåler, viser at norske menn og kvinner er omtrent like aktive. Vi ser at menn rapporterer et høyere aktivitetsnivå enn kvinner, men når vi måler dette med aktivitetsmålerne, ser vi at forskjellene forsvinner.

– Det er antakelig årsaken til at vi har trodd at menn er mer aktive enn kvinner. Dessuten registrerer målerne aktivitet man kanskje ikke ville tenkt på å rapportere, som for eksempel lek med barn og husarbeid.

Studien viser også at aktivitetsnivået er ganske jevnt etter fylte 30 år. Det nivået du har da, beholder du gjerne fram til du når 65-70 år.

Ikke bedre enn USA

Altså er det ikke noen spesielle grupper som skiller seg ut. Inaktivitet er et problem som angår hele den norske befolkning. Og vi er ikke noe bedre enn andre, heller ikke bedre enn USA, som mange ser på som helseversting.

– En sammenlignbar studie fra USA viser at det totale aktivitetsnivået og mengden av fysisk inaktivitet blant amerikanerne er ganske likt som her i Norge.

Små endringer er bra

– Så hva skal vi gjøre, alle vi som sitter for mye stille?

– Jeg har tro på at små endringer over tid vil gi gode og vedvarende helseeffekter på lang sikt. Hard og intensiv trening vil gi bedre og raskere effekt, men det er krevende å endre sin livsstil. Få vil klare å opprettholde store endringer over tid.

Gå en halvtime hver dag

Derfor anbefaler Hansen de små tingene som kan utgjøre en stor forskjell:

– Gå. Minst 30 minutter hver dag. Du kan gjøre tre ganger ti minutter, det er for eksempel enkelt å gjøre til og fra bussen, eller til og fra jobb, sier Hansen.

Helsemyndighetenes anbefalte halvtime med moderat intensitet hver dag, er basert på gode fakta. Den lille forskjellen utgjør en stor reduksjon i faren for å utvikle livsstilssykdommer.

– Og det er mulig å opprettholde over lang tid. Kanskje gjennom hele livet. Ser man livsløpet under ett, er det de små tingene i hverdagen som teller. Ta trappa. Gå til butikken. Lek med barna, sier Hansen.

(forskning.no)

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som sendes ut en gang i uka! Abonnér på HMS-magasinet, og få seks utgaver i året!

"