Dette er konklusjonen til førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo. Fostervold, som blant annet har skrevet doktorgrad om kontormiljøer, sier til Aftenposten at forskningen som finnes om åpne kontorlandskap, har vist dårlige resultater.
– De som jobber i åpne kontorlandskap, opplever problemer med støy og avbrytelser, og har problemer med å få gjort det de skal fordi det hele tiden foregår ting i landskapet, sier Fostervold til avisen. Man må være flinke multitaskere for å få det til, og vi er egentlig ikke så flinke til det, sier han. Han legger til at det vil være vanskelig å sammenligne mål på effektivitet i typiske kunnskapsbedrifter, men viser til måling av hukommelse i åpent landskap.
Nedslående resultater
– Det er nedslående resultater, med nedsatt konsentrasjonsevne. Driver man imidlertid med rutinearbeid, viser det ikke store forskjeller. Effekten av åpne landskap avhenger derfor av hva slags type arbeid man gjør, sier Fostervold til avisen.
Tenk jobb før arkitektur
– Som bedrift bør man kartlegge hva man faktisk gjør og hvordan de ansatte jobber, før man så tilrettelegger de fysiske omgivelsene. Man må gjøre denne jobben før man går inn for nye arkitektoniske forslag, for ofte skjer det først, og da kan man komme fryktelig galt ut.
Forutsigbarhet og ro
– Noen vil profittere på samarbeidsområder, mens andre som driver med mer isolert, kognitivt tungt arbeid vil kunne tjene på å skjermes, sier Fostervold.
– Men hva skjer når man tar vekk den ansattes private skrivebord?
– Jobber man for eksempel i kunderelaterte bedrifter hvor man er mye utenfor kontoret, vil man nok ikke oppleve det som et problem. Men er man mye på kontoret, er man i større grad avhengig av en fast base som gir en form for forutsigbarhet og ro i dagliglivet, sier Fostervold til Aftenposten.
