Vi vil heller ha gunstige helseordninger på jobben enn økonomiske goder. De med lavest utdanning ivrer mest for helseforsikring og bedriftshelsetjeneste.
Dobbelt så mange unge arbeidstakere rangerer støtte til trening som viktigst. Her trener ansatte i Lørenskog kommune Mensendiec-gymnastikk. (Foto: Jan Tveita)
Dette viser Xtra personells årlige undersøkelse om sosiale goder i arbeidslivet. Fem av ti norske arbeidstakere (52 prosent) ønsker at arbeidsgiver tilbyr helserelaterte goder, og rangerer disse som de viktigste godene. Kun to av ti arbeidstakere (20 prosent) rangerer materielle og økonomiske goder – som fri avis, fri telefoni/pc og lignende – som viktigst.
Helse et konkurransefortrinn
– Disse funnene er et signal til arbeidsgivere om hvilke goder man bør søke å tilby sine medarbeidere. Investeringer i medarbeidernes helse, i form av treningsfasiliteter, bedriftshelsetjeneste og helseforsikring, kan vise seg å være et konkurransefortrinn i kampen om å tiltrekke seg den riktige arbeidskraften, sier adm. direktør Hanne Zimmermann i Xtra personell.
Yngre vil ha mer til trening
Det er små forskjeller mellom kjønnene i rangeringen av godene. Alle aldersgruppene rangerer bedriftshelsetjeneste og helseforsikring som viktigst, men det er dobbelt så mange unge arbeidstakere som rangerer støtte til trening som viktigst enn det er blant de eldste arbeidstakerne (20,4 prosent mot 10,8 prosent). For helseforsikring og bedriftshelsetjeneste er det motsatt: Her rangerer 41,4 prosent av de over 60 år dette som viktigst, mens 30,9 prosent av de mellom 18-39 år gjør det samme.
– Det er nok en naturlig forklaring på disse forskjellene, da de med høy alder har andre helsebehov enn dem med lav alder. De eldre har nok flere helseplager enn yngre arbeidstakere, og er derfor mer opptatte av helseforsikring og bedriftshelsetjeneste, sier Zimmermann.
Utdanning skiller
Undersøkelsen viser at utdanningsnivå har stor betydning for hvordan vi rangerer godene. 54,3 prosent av de med grunnskoleutdannelse sier at bedriftshelsetjeneste og helseforsikring er viktigst, mens kun 1,2 prosent sier at materielle og økonomiske goder er viktigst. Til sammenligning sier 36,1 prosent av de med videregående skole og 32,6 prosent med universitets- eller høyskoleutdannelse at bedriftshelsetjeneste og helseforsikring er viktigst.
– Det er grunn til tro at dette kan ha sammenheng med at lavt utdannede også har lav inntekt, og ergo har jobber der det generelt er færre tilbud av sosiale goder. Samtidig vet man jo fra blant annet SSBs levekårsundersøkelse at de med lav utdannelse trener minst. Dermed er man kanskje ikke så interesserte i at det tilrettelegges for trening hos arbeidsgiver, men desto mer interesserte i at arbeidsgiver bidrar til tilgang på andre helserelaterte ordninger, sier Zimmermann.
Serviceyrket peker seg ut
Det er små sektor- og bransjeforskjeller, men serviceyrket skiller seg ut. Her rangerer 48,5 prosent helseforsikring og bedriftshelsetjeneste som viktigst.
– Det er også i serviceyrker man finner mange av de med lavest utdanning. Det kan muligens være en forklaring på hvorfor denne yrkeskategorien skiller seg ut fra de andre, sier Zimmermann.
