Mangel på systematisk HMS-arbeid er den vanligste årsaken til pålegg fra Arbeidstilsynet. I 2012 ble det gitt nesten 10 000 reaksjoner fordi arbeidsgiver ikke har det mest elementære på plass.
Ingen skal bli syk eller skadet på jobb. Derfor er det viktig med riktig forflytningsteknikk, som her demonstrert av personell på Buskerud sentralsykehus. (Foto: Buskerud sentralsykehus)
Arbeidstilsynet gjennomførte over 15 000 tilsyn i 2012. Seks av ti besøkte virksomheter fikk reaksjoner.
– Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet er det mest grunnleggende for å skape et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Dette er noe alle skal ha på stell, og som burde være like naturlig som å ha et økonomisystem på plass, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.
Forebygger for dårlig
Arbeidstilsynet ga i fjor 2255 reaksjoner om bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. Brudd på forskrift om tungt og ensformig arbeid er tredje vanligste brudd på arbeidsmiljølovgivningen i fjor, med 1690 reaksjoner.
Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til langtidssykefravær og uførepensjonering. Tungt og ensformig arbeid kan føre til at arbeidstakerne får skade eller sykdom i muskel- og skjelettsystemet.
Å forebygge muskel- og skjelettplager har derfor vært ett av Arbeidstilsynets satsingsområder de siste fire årene. Totalt er det gjennomført 4194 tilsyn i den nasjonale satsingen Føre var. Føre var-tilsynene avdekket at 6 av 10 virksomheter ikke kan dokumentere at de har kartlagt og risikovurdert hva det er hos dem som kan forårsake muskel – og skjelettplager hos de ansatte. 6 av 10 har heller ikke gjennomført den opplæringen de skal for å forebygge muskel- og skjelettplager.
– Dette er bekymringsfullt, særlig med tanke på at tilsynene er gjennomført i bransjer og næringer med stor risiko for muskel- og skjelettplager, sier Finboe Svendsen.
Tilfeldige tiltak
Arbeidstilsynets inntrykk er at tiltakene som gjøres for å forebygge muskel- og skjelettplager er for tilfeldig valgt og at de ikke er basert på systematiske risikovurderinger.
– På tilsyn ser vi at det gjøres mange tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager på norske arbeidsplasser. Men tiltakene blir ofte iverksatt etter at skade og sykdom har oppstått. Det er mye å hente på å gjøre gode grep i forkant, i stedet for å forsøke å reparere etterpå, sier Finboe Svendsen.
Arbeidstilsynet har i Føre var-satsingen gjort oppfølgingstilsyn i rundt 200 virksomheter. 96 prosent av disse virksomhetene bekrefter at de har fått økt kunnskap om det å forebygge muskel- og skjelettplager.
– Det er gledelig å se at innsatsen vår gjør en forskjell. Nå er det viktig at de bruker denne kunnskapen i praksis, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen.
Enklere å følge loven
Ingrid Finboe Svendsen. (Foto: Arbeidstilsynet)
HMS-arbeid handler om å være føre var, ha oversikt over hvilke farer som finnes på arbeidsplassen, og rutiner for å takle de situasjonene som kan oppstå. Hele poenget er at arbeidsgiver og arbeidstakere skal være i stand til å håndtere de utfordringene de til enhver tid møter.
– Ingen skal bli syk eller skadet av å være på jobb, og det er arbeidsgiver som har ansvaret, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen.
