En MMI-undersøkelse gjort for Grønt Punkt viser at 51 prosent tror transport av brukt emballasje har stor negativ innvirking på det totale miljøregnskapet. Men forskning viser at vinninga ikke går opp i spinninga.
Det at transporten av brukt emballasje gjør at vinninga går opp i spinninga miljømessig, er en av de tyngste mytene knyttet til gjenvinning. Sannheten er at frakten utgjør en svært liten del av miljøregnskapet. I tillegg er vi svært opptatt av å stille krav til våre transportører for å sikre mest mulig miljøvennlig returtransport, sier Svein Erik Rødvik, leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt.
Fyller opp tomme vogner
John Asak, internasjonal salgssjef i Bring, forteller at fordi brukt emballasje som vare ikke er sensitiv på nøyaktig frakttidspunkt, er det mye enklere å tilrettelegge for en miljøvennlig transport.
– Utelukkende alle transporter vi gjør av brukt emballasje til utlandet, går med returstrømmer fra import til Norge. Det betyr at dette er transport som hadde gått tomme tilbake om vi ikke hadde fraktet emballasje med disse, sier Asak.
Han forteller at for eksempel godstog som er brukt til å transportere varer fra Ikeas hovedlager i Sverige, brukes i returen til å transportere drikkekartonger fra Norge til gjenvinning i Sverige.
– Må se på hele bildet
Østfoldforskning har spesialisert seg på miljøanalyser av avfallssystemer. De har gjennom flere forskningsprosjekter sett på belastningen av transport, målt mot gevinsten ved gjenvinning, ved bruk av livsløpsanalyser (LCA). Det samles inn data fra hele verdikjeden – transport, sorterings- og gjenvinningsanlegg – for bruk i analysene.
– Det viktigste funnet fra våre analyser, er at de fleste typer avfall kan transporteres langt, uten at det har særlig stor innvirkning på miljøregnskapet, forutsatt at avfallet blir utnyttet på en god måte. Det betyr ikke at transport er uviktig, men at hele avfallets verdikjede må vurderes for å få fram både hvilke miljøbelastninger og – gevinster som oppnås ved å frakte avfallet til et anlegg som får maksimalt ut av råvarene, sier forsker Hanne Lerche Raadal i Østfoldforskning.
Transportparadoks
Hun synes det er litt merkelig at det ofte blir lagt så stor vekt på transport når det gjelder gjenvinning, sammenlignet med andre aktiviteter.
– Det er et paradoks at det i så liten grad fokuseres på transportbelastninger når det gjelder produkter og varer som vi omgir oss med daglig, mens straks en vare blir til avfall får transport mye oppmerksomhet, og særlig dersom avfallsressursene transporteres ut av kommunen for behandling og gjenvinning, sier Raadal.
