I rapporten Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted kommer det fram at den sterkt økende GPS-overvåkingen påvirker manges arbeidsmiljø, skriver Aftenposten.
Rapporten som er laget av forskningsstiftelsen Fafo og bestilt av LO, beskriver at bruken av GPS-overvåking, eller flåtestyring som det heter på fagspråket, har eksplodert de siste årene.
Stadig flere bussjåfører, lastebilsjåfører eller elektrikere opplever at sjefene vet hvor de er til enhver tid når de er på jobb.
Omfanget øker
I 2010 konkluderte en annen rapport fra FAFO at sju prosent av dem som svarte på en undersøkelse om overvåking, svarte ja på at det var flåtestyring på deres arbeidsplass.
Teknologien er blitt mye bedre og billigere de siste årene, noe som betyr at tallet nå trolig er mye høyere enn sju prosent.
Trygge og krenkede
Fafo har i den nye rapporten dybdeintervjuet mange anonyme tillitsvalgte og verneombud i forskjellige bransjer. Konklusjonen fra de tillitsvalgte er at trusselen mot personvernet er større for noen enn for andre. Det nevnes eksempelvis elektrikere som har funnet seg nytt arbeid etter at de er lei overvåkingen, mens en tillitsvalgt i renholdsbransjen synes overvåkingen er bra. Datatilsynet frykter at et «dokumentasjonskappløp» kan svekke tilliten i det norske arbeidslivet.
Basert på intervjuene med de tillitsvalgte skriver Mona Bråten, ansvarlig for rapporten, at hvis de ansattes personvern svekkes, er det rimelig å forvente at virkningene forplanter seg til andre sider av arbeidsforholdet, blant annet arbeidsmiljøet.
Rapporten konkluderer med at økt kontroll med ansatte fører til sentral styring, og at den ansatte får bestemme mindre over sin egen arbeidshverdag.
«Ansatte i felt opplever økt arbeidsgiverkontroll og mindre fleksibilitet når det gjelder utføringen av arbeidet» står det videre i rapporten.
- Ikke tid til dobesøk eller lunsj
Flere forteller også at de blir stresset. I rapporten trekkes det fram et eksempel fra et busselskap der et hovedverneombud beskriver situasjonen som en «førerløs buss, der sjåføren blir en brikke i et nådeløst tids- og budsjettspill».
«Selv erfarne sjåfører som ikke så lett lar seg stresse, opplever nå stress knyttet til fortløpende tidsmålinger. (...) Avvik på to minutter eller mer skal gjøres rede for skriftlig.» Det beskrives også at bussjåfører ikke har tid til å gå på toalettet, og at ansatte i hjemmetjenesten ikke har tid til lunsjpause.
I rapporten står det også at «feltteknologier i mange tilfeller synes å forsterke utfordringer knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, som opplevelse av tidspress og uheldig stress. Dette kan igjen være kilder til helseplager og sykefravær».
Noen opplever økt trygghet
Selv om det har vært mye fokus på det negative rundt overvåking, avdekker rapporten også at mange er positiv til den økte kontrollen. Tryggheten trekkes da fram.
«Feltteknologier (f.eks. GPS-overvåking) kan bidra til positiv frihet ved at ansatte opplever økt trygghet i jobben og får økt handlingsevne, fordi de opplever mindre frykt for egen sikkerhet», står det i rapporten. I tillegg blir det trukket fram at ansatte i hjemmetjenesten og renhold føler seg mer synliggjort.
«I renholdsvirksomheten var den tillitsvalgte positiv til innføringen av flåtestyring i servicebilene, fordi dette vil gi dokumentasjon på hvor lang tid oppdrag og kjøring mellom ulike oppdrag faktisk tar.»
Fagbevegelsen bekymret
Trine Lise Sundnes, førstesekretær i LO, sier til Aftenposten at rapporten bekrefter bekymringen fagbevegelsen har hatt om overvåking i arbeidslivet.
– Det er blant annet mangelfull oversikt over hvilke personopplysninger som blir samlet inn. Og rapporten viser at de fleste (tall fra 2010) svarer at arbeidsgiver aldri har spurt dem om individuelt samtykke. Selv om vi er positive til å ta i bruk ny teknologi, så er det viktig at personvernet blir ivaretatt like godt som ellers i samfunnet, mener hun.
Flere fagforbund mener at overvåkingen i norsk arbeidsliv stadig griper om seg. LO krever nå et bedre regelverk.
Nina Melsom, avdelingsdirektør i arbeidsgiverorganisasjonen NHO, sier at hensynet til personvern må balanseres med hensynet til bedriftenes produktivitet.
– For NHO er det viktig å legge til rette for trygge og gode arbeidsplasser. Og innføringen av ny teknologi er en forutsetning for å bedre produktiviteten og sikre bedriftenes konkurranseevne. Men kontrolltiltakene skal være saklig begrunnet, bemerker hun.
