Landbruksskoleelever i undervisning ute. (Foto: Bedre Gardsdrift)
Landbruket er den eneste bransjen i Fellesforbundet som ikke har krav om bedriftshelsetjeneste, sier sekretær Arvid Eikeland til nettstedet magasinett.org. Samtidig er landbruket en av tre næringer som ligger på topp når det gjelder dødsulykker og skader, både i Norge og internasjonalt. Eikeland er svært lettet over at utvalget nå er nedsatt, etter å ha sett behovet og arbeidet for å få det til i 20 år.
Bondeorganisasjonene i tet
Det er bondeorganisasjonene, ikke Landbrukets Arbeidsgiverforening, som har fått lederposisjonen i utvalget. Småbrukarlaget får formannsklubba, mens Rolf Jørn Karlsen fra Fellesforbundet skal være nestleder. Andre deltakere er Bondelaget, Gartnerforbundet, og Norske Landbrukstenester, som organiserer avløserlagene. Arbeidstilsynet skal ha observatørstatus i utvalget.
Hav og land
I tariffoppgjøret i 2010 fikk Fellesforbundet gjennomslag for å opprette et HMS-utvalg for havbruket. Det ble gjort, og utvalget lagde en omfattende brosjyre om arbeidsmiljøet i fiskeoppdrett.
Nå har Skogbrukets HMS planer om å lage en brosjyre etter mønster av havbruksbrosjyra. I tillegg skal det lages materiell for arbeidsinnvandrere i skogbruket. Det vil være mulig for det nye landbruksutvalget å få til noe liknende for folk i landbruket.
Språkproblemer dreper
Farlige maskiner i både landbruk og skogbruk har resultert i stygge ulykker. Omtrent 90 prosent av arbeidskraften i landbruket kommer utenfra, for det meste fra Øst-Europa. Det gjelder både gartneriansatte og avløsere/gårdsarbeidere. Svært mange av dem er rekruttert av bemanningsfirmaer.
Både fagbevegelsen og Arbeidstilsynet peker på at språkproblemer og kulturforskjeller gjør det farlig for utlendinger å jobbe i Norge. Misforståelser og mangelfull opplæring gjør dem ekstra utsatt. Dette fører til at utenlandske arbeidstakere er overrepresentert i ulykkene. Av 47 omkomne i arbeidsulykker i år har 11 vært utlendinger – en av fire ble drept på jobb i Norge.
