Sykepleier

Unge kvinner trakasseres mest

Tre prosent av alle sysselsatte svarer at de har blitt trakassert på jobb, og unge kvinner synes å være spesielt utsatt. På den annen side opplever færre enn tidligere dårlige forhold ansatte imellom eller mellom ledelsen og ansatte, skriver ledernett.no.

Publisert

Sykepleiere og selgere er mest utsatt for trakassering. (Ill.foto:Colourbox)

I undersøkelsen fra 2009 oppgir tre prosent av alle sysselsatte å ha vært utsatt for trakassering i form av uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer og liknende. Denne andelen har holdt seg ganske stabil i årene dette har blitt kartlagt, melder Statistisk Sentralbyrå.

Unge kvinner utsatt

Kvinner er mer utsatte enn menn, spesielt unge kvinner. Hele 12 prosent svarer at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende et par ganger i måneden eller oftere.

Dette er på samme nivå som i 2006. Blant ulike yrkesgrupper skiller sykepleiere og salgs- og serviceyrker seg ut med høyere andeler.

Plages av lederen

2 prosent av alle sysselsatte svarer at de er utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater et par ganger i måneden eller mer.

Like mange oppgir at de plages eller ertes av overordnede. Andelen sysselsatte som er utsatt for dette, har vært omtrent på samme nivå i alle årene det har blitt kartlagt.

To av ti sykepleiere har vært utsatt for vold

I 2009 oppgir fire prosent av alle sysselsatte at de er blitt utsatt for vold på arbeidsplassen de siste tolv månedene. Tre prosent har blitt utsatt for trusler om vold. Kvinner er mer utsatt enn menn, både for vold og trusler.

Sykepleiere er en utsatt gruppe, både for trusler og vold. Hele to av ti sykepleiere svarer i 2009 at de er blitt utsatt for vold i løpet av de siste tolv månedene.

Salgs- og serviceyrker er også særlig utsatte, en av ti oppgir å ha blitt utsatt for vold i løpet av de siste tolv månedene.

Færre opplever dårlige personforhold

Andel ansatte som opplever dårlige forhold mellom ansatte og ledelse og mellom ansatte har gått gradvis ned, for deretter å gå noe opp igjen. I 2009 går andelen igjen ned.

Fortsatt opplever flere kvinner enn menn dårlige forhold i arbeidslivet. I underkant av én av ti ansatte er selv involvert i ubehagelige konflikter med overordnede eller arbeidskolleger på arbeidsplassen.

Sykepleiere og pedagoger skiller seg ut blant ulike yrkesgrupper ved at disse oftest opplever slike forhold på arbeidsplassen. Sysselsatte i disse gruppene er imidlertid ikke selv involvert i slike konflikter oftere enn andre.

Nær tre av ti ansatte oppgir at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede på hvordan de utfører jobben sin. Dette er omtrent på samme nivå som i 2006, men noe færre enn i 2003.

Samtidig ser vi at én av tre ansatte blir møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene. Også dette forholdet har holdt seg relativt stabilt. Samtidig er det relativt få, rundt én av ti, som mener de blir behandlet urettferdig eller upartisk, og som rapporterer at arbeidsresultatene deres ikke blir verdsatt.

Kvinner mindre selvbestemmelse

En av tre sysselsatte bestemmer i høy grad hvilke arbeidsoppgaver de skal få, mens to av tre bestemmer i høy grad hvordan de selv skal utføre arbeidet. Vi finner ingen endringer fra 2006, men noe økning i forhold til målepunktene fra 2000 og 2003.

Nær åtte av ti kan selv bestemme når de vil ta pauser, mens i overkant av halvparten av alle sysselsatte kan selv bestemme eget arbeidstempo. Et generelt trekk vi ser igjen år etter år, er at kvinner har mindre grad av selvbestemmelse over eget arbeid enn det menn har og at selvbestemmelsen øker med alder.

I tillegg viser tallene at kvinner er overrepresentert i yrker som krever kunde- og klientkontakt. Seks av ti sysselsatte har ansikt-til-ansikt-kontakt halvparten av arbeidsdagen eller mer, det samme som i 2006. Åtte av ti sysselsatte kvinner har det. Nær to av ti sysselsatte må i høy grad forholde seg til sterke følelser hos kunder og klienter, omtrent det samme som i 2006. Nær tre av ti kvinner må dette.

Stadig bedre utviklingsmuligheter

Mulighetene til å videreutvikle seg faglig og muligheten til å delta i videre- og etterutdanning gjennom jobben blir stadig bedre. Mindre enn én av ti mener mulighetene til å videreutvikle seg faglig er dårlige, og mindre enn to av ti mener at mulighetene til å delta i videre- og etterutdanning er dårlige.

Andel midlertidig ansatte er ti prosent, omtrent på samme nivå som tidligere år. Bare seks prosent mener de står i fare for å miste jobben. Dette er mye lavere enn i 2003 og 2006.

HMS på arbeidsplassen

Levekårsundersøkelsen har også kartlagt helse-, miljø- og sikkerhetsrelaterte områder på arbeidsplassen.

Åtte av ti ansatte jobber i en bedrift med verneombud, mens to av tre har arbeidsmiljøutvalg. 76 prosent jobber i en bedrift med fagforening, mens 57 prosent jobber i bedrift med bedriftshelsetjeneste. Det er store forskjeller mellom små og store bedrifter når det gjelder alle disse forholdene.

Les mer om levekårsundersøkelsen - arbeidsmiljø i artikkelen Noe bedring av det fysiske arbeidsmiljøet.

Levekårsundersøkelsen 2009

Fra og med levekårsundersøkelsen 2006 er utvalget i levekårsundersøkelsen, når arbeidsmiljø er tema, om lag 19 000 personer i alderen 18-66 år. Dette gir økte muligheter til detaljerte analyser av arbeidsmiljøet i ulike yrkesgrupper og næringer. Det er også opprettet et panel, det vil si at de samme personene som ble trukket ut til å delta i 2006 er blitt intervjuet igjen i 2009 og vil deretter kontaktes hvert tredje år framover. For mer informasjon om disse endringene, se artikkel i Samfunnsspeilet: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200702/

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som sendes ut en gang i uken! Abonnér på HMS-magasinet, og få seks utgaver i året!

"
Powered by Labrador CMS