Helsen blir stadig bedre, og levealderen stiger. Likevel trekker danskene seg yngre og yngre ut av arbeidslivet – til tross for at arbeidslivet fremdeles har god bruk for dem.
– Mange som nærmer seg 60 år, tror nemlig ikke at de er attraktive nok som arbeidskraft til å bli stående i jobben. Det er som om de opplever seg selv som gamle, selv om de saktens kunne fortsette å jobbe i flere år til, forteller lege og aldersforsker Henning Kirk til nettstedet business.dk.
– Mange eldre undervurderer sin egen helse og underkjenner sine egne mentale ressurser. De tror ikke nok på seg selv, og det avgjør hvor lenge de bestemmer seg for å bli på arbeidsmarkedet, sier Kirk, som i høy grad gir samfunnets måte å omtale eldre på skylden.
Dropper etterutdanning
– Der skjer en kulturell nedvurdering av eldre. De kategoriseres som noen som står ved siden av, bl.a. ved å bruke uttrykket ”de eldre”. Kategoriseringen bygger på en oppfatning av alderdommen som en svekkelse, sier han. At de eldre nedvurderer seg selv, kommer bl.a. til uttrykk ved at kun få etterutdanner seg etter fylte 50 år.
– Deltakerandelen går markant ned etter denne alderen. Studier viser at årsaken er en vekselvirkning mellom egen ulyst og arbeidsgiverens manglende oppfordring til eldre medarbeidere å holde kompetansen oppe, forteller aldersforskeren.
Selvoppfyllende profeti
Det viktigste punktet på dagsordenen for den danske Eldresaken er å få de eldre arbeidstakerne til å stå lenger i jobben. Arbeidsgiverne må foreta seg mer for å gjøre det attraktivt for de eldre. De må ta en samtale med ansatte som nærmer seg den gjengse pensjoneringsalderen, som ifølge en EU-rapport i dag er på 61,3 år. Men de eldre har også selv et ansvar for å bli i jobben og fortsatt utvikle karrieren.
– Hvis den rådende holdningen på arbeidsplassen er at eldre medarbeidere helst bare skal få være i fred, må du som seniormedarbeider passe på ikke å leve opp til den forventningen.
For eksempel skal ikke seniormedarbeiderne bare la midler til etterutdanning gå til den yngre delen av staben. Og det er viktig å signalisere klart hvilke forventninger du har til fremtiden, kanskje enda mer enn når du er midt i arbeidslivet, sier økonom Peter Halkjær i Eldresaken.
I form til jobben
At det kanskje for enkelte eldre er nødvendig å gjøre mer for å holde seg i god fysisk form, blander Eldresaken seg ikke opp i.
– Det ser vi ikke som et sentralt innsatsområde, for utviklingen viser at folk på 50+ er blitt betydelig bedre til å passe på seg selv de siste årene, sier Peter Halkjær.
Ifølge Henning Kirk er det flere gode grunner til å holde seg veltrent som eldre, hvis du vil fortsette i jobben.
– Trøtthet er ikke aldersbetinget, og når du er veltrent, får du mer energi. Samtidig forebygger mosjon sykdommer, men en annen og viktig tilleggsgevinst er at du samtidig styrker hjernen og innlæringsevnen ved å være fysisk aktiv. Du får lettere for å fokusere og kan ha flere baller i lufta samtidig. Du blir dessuten mer motivert til å ta videre- og etterutdanning og gjør det lettere å vedlikeholde og utvikle kompetansen din, sier Henning Kirk, som mener at arbeidsgivere i fremtiden vil legge større vekt på fysisk form ved ansettelser.
– Allerede nå er flere ledere enn andre i god fysisk form, for du kan simpelthen ikke ha så lang arbeidsdag hvis du er i dårlig form, sier Henning Kirk.
