Tommy Skjoldborg ved Carlsbergs transportsenter i Høje Tåstrup er både sjåfør og superbruker. Han ble utdannet på det første teamet med superbrukere i februar 2009. Det innebærer at han blant annet lærer opp nye sjåfører, lagermedarbeidere og erfarne kolleger slik at de får de nødvendige kunnskapene om korrekte arbeidsstillinger når de løfter og bruker forskjellige tekniske hjelpemidler. Utdannelsen er et ledd i prosjektet Tenk med ryggen, når du bærer på bryggen, som også inneholder åtte instruksjonsfilmer.
De eldste tyngst å endre
– Den største utfordringen er gamle og erfarne kolleger. Det er års vaner og rutinetenkning jeg skal inn og påvirke, det er virkelig et tålmodighetsarbeid, sier Skjoldborg til Arbejdsmiljø.
Han sliter selv med ryggproblemer og forsøker å skåne seg selv mest mulig ved å bruke tekniske hjelpemidler. I dag består de av en palleløfter og tralle. Han inngår ingen kompromisser, helsa har førsteprioritet.
Fem bryggerier bak
Prosjektet Tænk med ryggen når du bærer på bryggen er igangsatt av Carlsberg, og omfatter også Royal Unibrew, i tillegg til tre andre mindre bryggerier. Bryggeriforeningen, rådgivningsfirmaet WorkLife og animasjonseksperter fra Mediafarm har vært med på å utvikle og implementere prosjektet, som blir støttet med midler fra den danske Forebyggelsesfonden.
Ergonomi og anatomi
Superbrukerne undervises blant annet i ergonomi, anatomi og i tekniske hjelpemidler som de skal hjelpe kollegene med å bruke korrekt. Undervisningen er sammensatt av like deler teori og praktiske øvelser, og det legges stor vekt på å utvikle pedagogiske ferdigheter når superbrukerne skal utdanne sine kolleger i arbeidsmiljø. Skjoldborg bruker gjerne konkrete eksempler i undervisningen for å få kollegene til å lytte.
Epokegjørende
Arbeidsmiljøkonsulent Christian Bang ved Royal Unibrew sier at det ikke har vært problemer med å finne medarbeidere som ville utdannes til superbrukere.
– Alle vet at smertene i kroppen kommer av slitet med alle løftene de håndterer til daglig, og det vil de gjerne bidra til å gjøre noe med, sier Bang.
Selv om prosjektet avsluttes ved årsskiftet, er han sikker på at superbrukerutdannelsen er kommet for å bli.
I begynnelsen var planen at det bare skulle utdannes ett team med superbrukere, men på grunn av den meget store interessen både fra ledelsen og medarbeidernes side, er det nettopp utdannet et team til.
Prosjektsjef Thomas Hermann fra rådgivningsfirmaet WorkLife har merket seg at ledelsen på de forskjellige bryggeriene har investert mye tid og økonomi i prosjektet.
– Jeg har arbeidet med prosjekter i 13 år, og det er ikke alltid at jeg opplever en slik interesse. Det synes jeg er epokegjørende, sier han.
Resultater over tid
Ifølge Tove Andersen, arbeidsmiljøkonsulent ved Carlsberg, er det ikke sikkert at de klarer å oppfylle prosjektets mål om at få redusert det belastningsrelaterte fraværet med ti prosent før prosjektet avsluttes ved årsskiftet. Men på lengre sikt tror hun prosjektet betyr store arbeidsmiljømessige forbedringer.
– Jeg forventer å se resultater i form av nedsatt sykefravær, færre arbeidsulykker og slitasjeskader. Etter min mening er det også derfor at ledelsen på bryggeriene støtter så ivrig opp om prosjektet, sier hun.
Den rette måten
Konsulent Peter Fenger fra Bryggeriforeningen mener at dette prosjekt atskiller sig fra mange andre ved at det er tale om en annen forankring, det drives av medarbeiderne.
– Jeg opplever at superbrukerne har tatt eierskap og har erkjent at det er deres liv det handler om. At de ønsker å gjøre en forskjell for kollegene og seg selv. Det er rett og slett enestående, sier Peter Fenger.
Tove Andersen er også overbevist om at metoden med undervisning fra kollega til kollega er den riktige:
– Jeg tror det har stor betydning at det er en kollega som har vært med på å utvikle metoden, og som også selv skal bruke den. Det virker mye mer overbevisende enn om en eller annen konsulent står der og skal øve og undervise dem i å bruke de nye verktøyene, sier hun.
Som en del av prosjektet er det avtalt med bryggeriene hva som forventes av superbrukerne i det daglige, og hvordan arbeidet skal gripes an.
