Mange får ulykkestraumer

Hittil i år har 117 mennesker mistet livet og 5577 blitt skadet på norske veier, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Mange som kommer til et ulykkessted før politi, brannvesen eller ambulanse, har en traumatisk opplevelse. Involverte i trafikkulykker blir automatisk tilbudt psykologbistand, mens medhjelpere stort sett blir overlatt til seg selv, sier direktør Rolf T. Sevendal i Falcks ambulansevirksomhet.

Falck er Europas største operatør innen ambulanse- og pasienttransport.

For mange bilister som kommer til en trafikkulykke før ambulanse og politi, kan opplevelsen bli en belastning i etterkant.

– I noen tilfeller har vi lykkes med å spore opp folk som har hjulpet til ved trafikkulykker. Overraskende ofte viser det seg at folk har hatt store problemer med å takle opplevelsen, og mange har vært borte fra jobb eller studier, sier Sevendal.

Dette er menneskelige reaksjoner på stress og krise og må ikke sykeliggjøres, mener han.

Takle selv

– Folk som er vitner eller hjelper til ved ulykker i trafikken, har sannsynligvis et mye større behov for å få bearbeidet hendelsen enn de selv er klar over, sier daglig leder Robert Speare i Psykologtjenesten AS, som samarbeider med Falck.

Han mener folk har en oppfatning av at følelser er noe man skal takle selv, og at det derfor går for lang tid før folk oppsøker hjelp.

– Rett etter sterke opplevelser er det normalt å gruble mye og være småskvetten når man for eksempel kjører bil. Men hvis man får søvnproblemer og føler seg på vakt hele tiden, er det tegn på at man ikke har fått bearbeidet inntrykkene, sier Speare.

Da er det fare for at man kan utvikle angst og depresjon, mener han.

– Å sette ord på følelsene og dele dem med andre, er den beste form for bearbeidelse, enten det er med en venn, et familiemedlem eller en profesjonell. Jo lenger man venter med å snakke om den vonde opplevelsen, desto vanskeligere kan det være å reparere skaden.

Mestring viktig

Hvordan man mestrer en krisesituasjon er helt avgjørende for hvordan man takler opplevelsen i etterkant.

– Folk som følte seg hjelpeløse under ulykken er gjerne de som sliter mest etterpå, ofte med tanker om de kunne gjort mer. Og reagerer man helt annerledes enn hva man selv hadde forventet, kan det oppleves som en slags identitetskrise, sier Robert Speare.

Hvordan og hvor sterkt vi reagerer på en ulykke, varierer fra person til person. Mange reagerer ikke der og da, men får en smell flere uker etterpå.

– Det kan være små ting som utløser en reaksjon, som noe vi ser, hører eller lukter. Og har man for eksempel et barn på samme alder som et barn i ulykken man var involvert i, kan det oppleves tøffere, sier Rolf T. Sevendal i Falck. Selv garvede brannmenn, politifolk og ambulansesjåfører kan få sterke reaksjoner på ulykker.

– Alle ansatte i vår ambulansetjeneste får opplæring i stress- og krisehåndtering. Etter at vi innførte debriefing ved alvorlige ulykker, er vi blitt mer bevisst på hvor store traumer involverte i trafikkulykker kan få hvis de ikke får snakket ut om hendelsen, sier Sevendal.

Denne artikkelen er skrevet av Hege Bakke i det oppdragsfinaniserte nyhetsbyrået Newswire. Artikkelen er skrevet på oppdrag fra Falck.