Tusenvis av arbeidstakere jobber gjennom natten. Som regel ses de verken av deg og meg, HMS-ledere eller myndigheter. Det som er synlig, er hvilken helserisiko slike jobber medfører.
Kvinnelige nattarbeidere har større risiko enn menn for å bli uføre.
Skiftarbeid og nattarbeid har lenge blitt sett i sammenheng med helseproblemer, som brystkreft, prostatakreft, lymfekreft, økt fare for ulykker, hjertesykdommer og graviditetsproblemer.
Stadig mer tyder på at disse problemene støter skiftarbeidere ut av yrkeslivet. Særlig synes kvinnelige skiftarbeidere å være utsatt, skriver det britiske bladet Hazards Magazine.
Skiftarbeid og nattarbeid påvirker kroppens naturlige døgnrytme. Rytmen påvirker søvn, sultfølelse, aktivitet og hormoner hos oss mennesker. Forstyrrelser kan enten gi direkte eller indirekte utslag på medarbeideren.
Enkelte synes å bli mindre påvirket enn andre av endringer i døgnrytmen. Kanskje finnes det en slags utvalgseffekt blant skiftarbeidere der noen klarer å innjustere seg til skiftarbeidet, mens de som ikke klarer det, dropper ut.
Men å valgfritt droppe ut er bare et reelt valg dersom den ansatte har flere løsninger å velge blant enn "vinn eller forsvinn", altså at den ansatte selv kan velge om hun eller han vil jobbe skift overhodet, og i så fall hvilke skift.
Som regel finnes det ikke valg. Det er jobbens natur som krever skiftarbeid og nattarbeid. Nødetatene er et åpenbart eksempel, men langt fra det eneste.
Lav lønn og mangler på andre muligheter på arbeidsmarkedet kan tvinge mange ansatte til å fortsette med skiftarbeid.
I nedgangstider er valgmulighetene enda færre. Selv om enkelte har fått redusert arbeidstid eller fire dagers uke, finnes det mange som må jobbe ekstra mye fordi arbeidsstokken slankes.
Mye tyder på at en stabil skiftordning eller et konstant nattarbeidsmønster er bedre enn et skiftsystem som endrer seg raskt.
Hvis det må jobbes på natten, bør skiftene roteres med klokken. Går du først noen dager på dagtid, bør du fortsette med kveldsvakter og deretter nattevakter. Du bør ha mange hviledager mellom skiftene og unngå å starte tidlig på morgenen.
En dansk studie som pågikk i årene 1990-2006, viste at kvinner som jobbet skiftarbeid hadde 34 prosent høyere sannsynlighet for å bli uføre enn dem som ikke gjorde det.
Ulykker og nattarbeid
Sent på natten har vi mye større sannsynlighet for å bli utsatt for ulykker som resulterer i personskader. Dette har blant annet Kenneth N. Fortson forsket på.
Han ville granske tre mulige forklaringer på fenomenet: 1) Arbeidsstokken på natten består av flere unge og uerfarne arbeidstakere, 2) Flere farlige jobber utføres på natten, og 3) Utmattelse fordi nattarbeidere som regel har lengre vakter. Fortson fant imidlertid at ingen av disse forklaringene hadde noen stor betydning.
Isteden konkluderte han med at vår innebygde klokke simpelthen ikke er særlig fornøyd med å måtte jobbe grytidlig på morgenen. Særlig er det korttidshukommelsen, reaksjonstiden og vår visuelle årvåkenhet som lider.
Åpent døgnet rundt
Tidligere ble skiftarbeid og nattarbeid gjerne utført av industriarbeidere og arbeidere i nødetatene. Dermed var også helse- og trygghetsrisikoen ujevnt fordelt i samfunnet.
I dag jobber stadig flere kontorarbeidere skift eller natt. Til og med alenemødre kan jobbe på natten fordi de sliter med å få barnepass på dagtid.
Som regel forlater både toppleder, HMS-leder og andre som jobber med helse og sikkerhet arbeidsplassene sine utpå ettermiddagen og kvelden. Da er nattarbeiderne overlatt til seg selv.
