– De fleste av oss opplever stress i perioder. Problemet er når kroppens stressreaksjoner blir stående over tid, sier førstelektor Kirsten Ekerholt ved Fysioterapiutdanningen ved Høgskolen i Oslo til forskning.no.
I åndenød
Ekerholt sier at måten vi puster på, er en av faktorene som er viktig for hvordan vi fungerer kroppslig og følelsesmessig. Samtidig påpeker hun at det er helt vanlig å puste fortere og mindre dypt når vi er stresset. Pusten endrer seg også når vi må takle vanskelige følelser.
– Det er ikke noe galt med at vi lar oss presse, men vi må også få til avspenning når belastningen er over, sier Ekerholt.
Mestre stress
" Ekerholt understreker at dersom d opplever mye stress i hverdagen, bør d vurdere hva som kan gjøres med omgivelsene, og i tillegg gjerne utforme måter å mestre utfordringene på.– Avspenningsteknikker er greit. De kan du lære deg. Men hvilken belastning som møter deg hver dag, og hva du har med deg av ballast, vil også prege deg, sier Ekerholt. Hun forklarer at måten vi puster på, kan være en nøkkel til å påvirke spenningene som har satt seg i kroppen.
Skaper spenninger
Puster du fortere og høyere opp i brystkassen over lengre tid, må du bruke mye muskler for å opprettholde denne måten å puste på. Dette kan gi spenninger og etter hvert smerter i musklene i rygg, nakke eller mage. Noen opplever pusteproblemer som åndenød og hyperventilering direkte knyttet til angstanfall. Andre går konstant kortpustet, også når de skal slappe av. Åndedrettet en del av de autonome kroppsfunksjonene, de som går av seg selv uten at vi trenger å tenke på det. Men i motsetning til blodtrykk og hjertefrekvens, kan vi også styre pusten med viljen. Dette kan utnyttes i en behandlingssituasjon hos fysioterapeuten. – Er du stresset og har vondt i ryggen, vil jeg også se på hvordan du puster og hvilke muligheter du har til å endre ditt pustemønster, sier Ekerholt.
Norsk tradisjon
Ekerholt arbeider innenfor den norske tradisjonen innenfor fysioterapi som kalles norsk psykomotorisk fysioterapi. Hun har selv hatt egen praksis i en årrekke, og utdanner nå nye fysioterapeuter ved Høgskolen i Oslo. Innen psykomotorisk fysioterapi kobles massasje og øvelser til pasientens egen tolkning og forståelse av hvordan kroppen reagerer. Pasienten oppfordres til å tenke gjennom egne reaksjonsmønstre: Hvorfor får jeg hjertebank og begynner å svette under møter? Hvorfor greier jeg ikke å slappe i kroppen av når jeg kommer hjem?
Nyttig mot muskel/skjelettlidelser
Forskningen innenfor psykomotorisk fysioterapi er nå orientert mot å dokumentere og analysere hva som egentlig skjer under behandlingen og øke kunnskapen om forholdet mellom kroppslige og mentale prosesser. Ekerholt mener kunnskap fra den nå femti år gamle behandlingstradisjonen er nyttig både for hverdagslidelser og mer alvorlige lidelser som fører til sykemelding og uførhet. Hun peker på at muskel/skjelettlidelser og psykosomatiske lidelser er svært utbredt og står for en voksende del av helse- og trygdeutgiftene.– Det å få økt bevissthet på egne reaksjonsmønstre kan ofte være det første skrittet på veien til bedre mestring av de utfordringene vi møter i dagliglivet, sier Ekerholt.Er du i Oslo i neste uke, kan du høre henne snakke om temaet på et arrangement i regi av Forskningsdagene.(forskning.no)
