Helseprosjekter gir ikke alltid ønsket effekt, har svenske arbeidsplasser erfart. Istedenfor ivrig innsats opplevde initiativtakerne passiv motstand blant enkelte medarbeidere, skriver Du&jobbet.
Ikke alle setter pris på kommentarer om lunsjen sin. (Ill. foto: Colourbox.com)
Helsefremmende tiltak på jobben kan føre til konflikter mellom entusiaster og slappfisker. Det mener Torkild Thanem, dosent i organisasjonsteori ved Stockholms universitet, som har studert to virksomheter. Felles for de to organisasjonene er at de er blitt løftet fram som gode eksempler på vellykkede helsesatsinger på arbeidsplassen.
De overbeviste er med
De aktivitetene som arbeidsplassene hadde satset på, var i hovedsak trim og kosthold. De ansatte ble utstyrt med skrittellere, det ble organisert spaserturer i lunsjpausen, qigong, pausegymnastikk mm. Ledelsen tok initiativet og utpekte spesielle helseinspiratorer.
Ikke bare fryd og gammen
Resultatet var ikke bare positivt. Det var først og fremst de som allerede var helfrelste som deltok entusiastisk. Hos andre oppsto det tendenser til kynisme og motstand.
De engasjerte inspiratorene provoserte enkelte ansatte, mens slappfiskene fikk slengbemerkninger fra entusiastene, som gjerne kommenterte innholdet i matpakken deres på en nedlatende måte.
Ingen tvang
Torkild Thanem konstaterer at mange virksomheter går inn i helseprosjekter med gode hensikter. Men helse må ikke bli en ideologi som påtvinges de ansatte, understreker han.
(Du&jobbet)
Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken!
