Hadde du mest lyst til å trekke dyna godt over hodet igjen istedenfor å gå på jobb da vekkerklokka ringte mandag morgen og regnet slo mot vinduet? Du er ikke den eneste som tenker i slike baner. Men det finnes ikke forskning som kan dokumentere hvor mye skulking som finner sted i arbeidslivet.
I juni overleverte Sintef regjeringen en omfattende evaluering av IA-avtalen. Lederen for evalueringen, seniorforsker Solveig Osborg Ose, sier at fastlegene spiller en viktig rolle i arbeidet for å redusere sykefraværet.
- Fastlegene er en av hovedaktørene i forhold til å sykmelde, sier Ose til Aftenposten. Men det er forsket lite på fastlegenes rolle og deres vurderinger. Vi vet de har stort arbeidspress, og at de ikke kan gå grundig nok inn i hvert enkelt tilfelle, sier Ose, som mener at forholdet mellom arbeidsmoral og sykefravær er ett av hullene i forskningen.
Sektoravhengig
Solveig Osborg Ose mener det viktigste for å bekjempe sykefraværet, er tiltak som er tilpasset utfordringene i hver enkelt sektor: - Forskjellene er store. Det er veldig høyt sykefravær i kommunal sektor, spesielt i pleie- og omsorgsvirksomhetene i kommunene. Der kan vi med ganske stor sikkerhet si at fraværet vil gå ned med høyere grunnbemanning.
- I undervisningssektoren, der en høy andel er borte fra jobben på grunn av psykososiale forhold, er det helt andre tiltak som vil virke. Der vil færre oppgaver utenom undervisning kanskje være en vei å gå, mener Ose.
Mot karensdager
Ose avviser at en svekkelse av sykelønnsordningen, for eksempel gjennom innføring av karensdager, vil gi lavere fravær: - Det vil variere, og i pleiesektoren finnes det svensk forskning som viser at langtidssykefraværet øker ved innføring av karensdager, sier Ose.
- Det er ikke tvil om at vi har høyt sykefravær i Norge, men vi må samtidig huske på at vi er ett av landene med høyest yrkesdeltakelse, sier Ose, som mener det er urealistisk på få år å redusere sykefraværet med 20 prosent, slik IA-avtalen har som mål.
