Mange østeuropeiske arbeidstakere i Norge sliter med språket. (Ill. foto: Jan Tveita)
– Bedriftseierne har nok fått mer erfaring, og de er blitt mer oppmerksomme på utfordringene knyttet til østeuropeisk arbeidskraft. De trodde kanskje det var lettere enn det viste seg å være – å bare putte inn flere arbeidsfolk. Men det viste seg at de har andre måter å jobbe på, annet verktøy, andre tradisjoner, sier forsker Anne Mette Ødegård ved forskningsstiftelsen Fafo til Aftenposten.
EU utvidet i 2004
Fafo har kartlagt bedriftslederes erfaringer med arbeidere fra de nye EU-landene, blant annet polakker, litauere og latviere, som det har kommet mange av siden EU-utvidelsen i 2004. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2006, svarer dobbelt så mange at de bruker utenlandske arbeidskraft.
Men det er ikke bare såkalt innleie og vikarbruk som har økt. Langt flere bedrifter, to av tre, velger å ansette sine polske, litauiske eller latviske håndverkere, industriarbeidere eller hotell- og restaurantansatte.
Snakker norsk
–Norsk er ikke et lett språk, nei, sier Justyna Pawlowska (28) fra Polen til Aftenposten. Alle dialektene gjør det vanskelig. Det går greit med dem fra Oslo, men kommer de fra Vestlandet eller Nord-Norge, er det verre, sier Pawlowska på godt norsk. Hun innrømmer at språket er en utfordring, og hun kjenner flere landsmenn som bruker engelsk. Selv kom hun seg innenfor etter et halvt år på norskkurs, med gartnerijobb som inntektskilde. Nå jobber hun med å bygge den nye T-banestasjonen på Økern i Oslo.
–Hvis du vil være i Norge, lærer du norsk. Men hvis du bare har tenkt å være her et par-tre år, bruker mange ofte engelsk, sier hun.
Mange blir
Fire av ti bedriftseiere sier at østeuropeere nå er en del av bedriftenes vanlige drift. Så selv om tallet på nye arbeidere fra de nye EU-landene har gått ned etter finanskrisen, og mange bruker dem som en reserve til å ta toppene, er det mange som blir. Tall fra Utlendingsdirektoratet viser for eksempel at like mange polakker som i fjor har søkt om familiegjenforening i Norge.
Hovedproblemet
Men språkvansker og dårlige kunnskaper om helse, miljø- og sikkerhet er fortsatt hovedproblemet på arbeidsplassen, ifølge bedriftslederne. 70 prosent svarer bekreftende på spørsmålet om arbeidstakere fra de nye EU-landene medfører språkproblemer på arbeidsplassen. Andelen var 60 prosent for tre år siden.
Seks av ti mener også at arbeiderne mangler kunnskap om helse, miljø- og sikkerhet (HMS), til tross for at det meste av dette regelverket er likt i hele EØS-området.
–Utviklingen kan være et tegn på integrering, fordi jo mer folk er nødt til å snakke sammen, jo tydeligere kan språkproblemene bli. Man blir bedre kjent med hverandre på godt og vondt. Undersøkelsen viser også at færre forventer at polakker skal jobbe mer for mindre lønn. Det tyder på at det har blitt en normaliseringsprosess, sier Anne Mette Ødegård.
