Flere tar snarveien i helsekøene

- Vår oppfatning er at tilbudene nå har kommet på plass, og at antallet henvisninger er der det skal være. Jeg kan ikke se noe annet enn at ordningen nå begynner å bli godt kjent og tatt i bruk av legene, sier prosjektleder Jon-Torgeir Lunke i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.

Sammensatte lidelser

Ifølge tall fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har over 20 000 pasienter blitt henvist til Raskere tilbake siden det første inngrepet ble gjennomført i april 2007. Under 3000 av disse pasientene har gått til tiltak i avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering, de andre har blitt henvist til behandling i spesialisthelsetjenesten.

- En av utfordringene har vært å etablere gode tilbud til pasienter med sammensatte lidelser. Det er et område vi nå er veldig godt fornøyd med, og vi ser samtidig at bredden i tilbudet øker. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å finne fram blant mange tilbud, og vi jobber kontinuerlig med kommunikasjonen med fastlegene og andre sykmeldende behandlere, sier Lunke.

Ingen svar

Våren 2009 skal hele prosjektet evalueres av forskningsinstituttet Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH. Men så langt kan verken Helsedirektoratet eller NAV si noe sikkert om hvorvidt Raskere tilbake gir valuta på sykefraværsstatistikkene.- Har tilbudet gitt en positiv effekt på sykefraværet?- Vi har mange positive tilbakemeldinger, men ingen data som kan gi noen sikre svar. For å si noe sikkert, må vi først få adekvate data gjennom behandlingen som gjennomføres nå, og vi er svært spente på resultatet av evalueringen. Nytteeffekten av Raskere tilbake står høyt på vår agenda, forsikrer Lunke.

Fremgang

- Etter en noe treg start ser vi en positiv utvikling i ordningen. Den blir stadig mer og mer kjent blant fastleger og pasienter, men vi må fortsatt arbeide for å gjøre tilbudene innen spesialisthelsetjenesten kjent, sier prosjektleder Ellen Sofie Øvrum i Helse Sør-Øst. Hun erkjenner også at de psykiatriske tilbudene i Raskere tilbake kunne ha vært bedre utviklet.- Helseforetakene har etablert mange gode tilbud. Det varierer i forhold til fagområde hvor mange pasienter som behandles. I kirurgi er det mest aktivitet, mens innenfor psykisk helse kan det bli enda bedre, sier Øvrum til Dagens Medisin.

Skeptiske leger

Blant landets allmennleger er det derimot fortsatt noen som er skeptisk til effekten av Raskere tilbake. Ved oppstarten av prosjektet opplevde mange leger å henvise pasientene til det de trodde var en raskere behandling, men uten at det fantes noe tilbud til pasientene i helsevesenet.- Etter en treg start ble jeg nok litt desillusjonert, og jeg henviser kanskje færre pasienter enn jeg burde. Den første gangen jeg henvendte meg til sykehuset om dette, fikk jeg beskjed om at det ikke ennå fantes noe tilbud, sier allmennlege Geir Fredborg ved Solvang legesenter i Sandefjord. Han er en av flere leger Dagens Medisin har snakket med om Raskere tilbake.Sandefjord-legen har imidlertid inntrykk av at prosjektet har blitt bedre etter hvert. Han har også et godt råd til helsepolitikerne som administrerer ordningen: - Når trygdesystemet står bak informasjonen, virker det mindre troverdig enn hvis det var sykehusene selv som gikk ut og reklamerte for ordningen. Når det er sagt, er det også mitt inntrykk at dette har begynt å fungere bedre, både innen somatikk og psykiatri i Vestfold, sier Fredborg.

Sunn skepsis

Leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen har forståelse for at mange leger er skeptisk til effekten av Raskere tilbake. En undersøkelse ved oppstarten av prosjektet i fjor viser at en svært liten del av allmennlegene hadde tro på at Raskere tilbake kunne føre til en reell effekt på sykefraværet.En lignende undersøkelse blir gjennomført våren og sommeren 2008. Resultatene av dette arbeidet er naturlig nok ikke ferdige ennå.- Det finnes en god porsjon sunn skepsis til dette. Jeg ser derimot fram til evalueringen av prosjektet og er spent på hva slags effekter det er mulig å måle i en evaluering, sier Kristoffersen.

Svar i 2009

Dette er et spørsmål som Egil Kjærstad kan svare på. Han er forskningssjef ved Samfunns- og næringslivsforskning i Bergen, og prosjektleder for gruppen som har fått oppdraget med å evaluere hele innføringen og effekten av Raskere tilbake.

- For det første har vi sett på hvordan ordningen ble innført og intervjuet om lag 70 ansatte på forskjellige steder i de to systemene som administrerer ordningen. Så kommer hoveddelen av evalueringen, som handler om hvorvidt Raskere tilbake bidrar til at sykmeldte faktisk kommer raskere tilbake i arbeid, sier Kjærstad.Tidsfristen for denne delen av evalueringen er satt til mai 2009, men arbeidet avhenger blant annet av hvilke data som er tilgjengelig etter varslede endringer i lovverket om lagring av pasientopplysninger.- Er ikke det langt fram i tid, når ordningen allerede har eksistert i over ett år?- Dette er et ganske komplisert arbeid som blant annet går på tvers av to departementer. Arbeidet er omfattende, og i tillegg tok det jo lengre tid enn antatt å få ordentlig fart i prosjektet, svarer Kjærstad.(Kilde: VG Nett)