Hjernen vil ha gymnastikk

– Det­te er en en­kel måte for men­nes­ker å fun­ge­re bed­re både pri­vat og på job­ben, sier pe­da­go­gen Su­san­ne Wolmesjö ved Bosön id­retts­høy­skole.

Wolmesjö kom første gang i kon­takt med hjer­ne­gym­men for 12 år si­den og er i dag en av dem som ut­dan­ner in­struk­tø­rer i Sve­ri­ge. Hun har brukt me­to­den både i re­ha­bi­li­te­ring ved rygg­in­sti­tut­tet og fore­byg­gen­de på uli­ke ar­beids­plas­ser, mel­der netts­tedet www.suntliv.nu.

Utviklet for lærevansker

Hjer­ne­trim­men ble ut­vik­let av Paul Denison i USA på 1960-tal­let. Han opp­da­get 26 be­ve­gel­ser som sti­mu­le­rer uli­ke om­rå­der i hjer­nen.

– Bruks­om­rå­det var i star­ten barn med læ­re­vans­ker, men et­ter hvert ble det ty­de­lig at også voks­ne kan bru­ke be­ve­gel­se­ne for å øke sin pre­sta­sjons­ev­ne og mins­ke stress, sier Wolmesjö.

En kropp i uba­lan­se kan ikke ten­ke

For å for­stå hva hjer­ne­gym hand­ler om, må vi for­stå hvor­dan stress og fy­sis­ke smer­ter på­vir­ker våre kog­ni­ti­ve ev­ner. Wolmesjö me­ner 80-90 pro­sent av et men­nes­kes ener­gi går til å hol­de krop­pen opp­reist og igang. Res­ten, alt­så 10-20 pro­sent, er de res­sur­ser vi nor­malt sett har til rå­dig­het for men­tal virk­som­het.

Jo bed­re du iva­re­tar pust, kosthold, muskler og så videre, jo større mental kapasitet. Hav­ner krop­pen i uba­lan­se, på­vir­kes våre men­ta­le ev­ner. Krop­pen går i for­svar, vi hol­der pus­ten el­ler spen­ner oss ube­visst.

Wolmesjös er­fa­ring er at man­ge som er stres­set opp­le­ver at de ikke kan ten­ke skik­ke­lig. De er fullt opp­tatt med å hol­de krop­pen i gang og har der­for ikke så mye res­sur­ser til å ten­ke.

– Ting som van­lig­vis er selv­føl­ge­li­ge å hånd­te­re, som ar­beids­opp­ga­ve­ne, blir plut­se­lig uover­sti­ge­li­ge.

Trener koplinger i hjernen

Paul Denison tok ut­gangs­punkt i at hvis vi kan hjel­pe hjer­nen å for­stå at krop­pen ikke er stres­set, kan den også være mer fo­ku­sert på tan­ke­virk­som­het. Noen mi­nut­ter er nok.

De 26 be­ve­gel­se­ne er enk­le. De hand­ler om tøy­nin­ger og dia­go­na­le be­ve­gel­ser. Be­ve­gel­se­ne på­vir­ker blant an­net ak­ti­vi­te­ten i hjer­ne­bar­ken, som tar seg av kop­lin­gen mel­lom venst­re og høy­re hjer­ne­halv­del.

– For å fun­ge­re op­ti­malt tan­ke­mes­sig, tren­ger beg­ge halv­de­le­ne å sam­spil­le med hver­and­re.

Man­ge vet ikke hvor stor ef­fekt tre­nin­gen kan ha på hjer­nen. Men om du er opp­merk­som, er det vel­dig lett å kjen­ne hvor­dan be­ve­gel­se­ne på­vir­ker også tan­ke­virk­som­he­ten, me­ner Su­san­ne Wolmesjö.

– Det hol­der med å be­ve­ge seg i noen mi­nut­ter for å kjen­ne den men­ta­le ef­fek­ten. Jeg skul­le øns­ker at alle be­vil­get seg noen mi­nut­ter hver time. Det skul­le gi op­ti­mal virk­ning.

Trim selv!

Her vi­ser Su­san­ne Wolmesjö be­ve­gel­ser som ak­ti­ve­rer beg­ge hjer­ne­halv­de­ler, sen­ker stress­ni­vå­et og gir deg bed­re kon­sen­tra­sjon og mus­kel­kon­troll:

http://www.friskispressen.se.