Mens arbeidsledigheten i Norge øker, blir stadig flere unge menn uføretrygdete. Det siste året har antall uføretrygdete under 30 år steget med 6,7 prosent.
I enkelte unge mannlige miljøer er det ikke like belastende å leve av uføretrygd lenger, tror økonomiprofessor Øystein Thøgersen ved NHH.
I tillegg kan det i disse gruppene være relativt lønnsomt med uføretrygd fremfor lønnsinntekt.
– Forskjellene mellom trygd og det de kan oppnå av lønn i arbeidsmarkedet er såpass liten at det trolig forklarer noe av veksten blant uføre unge menn, tror Thøgersen.
Professor i trygdeøkonomi, Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen, finner det urovekkende at veksten i uføretrygdede under 30 år har steget med 6,7 prosent siste året. I følge NAV finnes det nå 10.096 uføremottakere under 30 år, skriver Bergens Tidende.
Tøft for ufaglærte
Sammen med kolleger skal Vaage i gang med et forskningsprosjekt som blant annet skal følge de mange unge menn som dropper ut av videregående skole. Hvilke bakgrunn har de, og hvor blir de av?
Både Vaage og Thøgersen mener at unge menn uten utdanning er mer utsatt for å havne utenfor arbeidsmarkedet enn tidligere.
– Ufaglærte unge menn som før reiste til sjøs eller begynte rett i industrien, har ikke de samme valgmulighetene lenger, sier Thøgersen.
– Dessuten er de mer utsatt for konkurranse med importert arbeidskraft, særlig i byggenæringen, sier Vaage.
11 prosent på uføreytelser
Ved utgangen av september i fjor mottok 331.493 personer uføreytelser i Norge. Tallet er 1,7 prosent høyere enn året før. 11 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottar nå uføreytelser. I 1976 var nivået på seks prosent.
Vaage og Thøgersen mener det er særdeles bekymringsfullt at antall uføretrygdede forsetter å stige, til tross for en økonomi som holder på å gå av hengslene.
– Hvis ikke politikerne tar fatt i dette vil vi få kutt i velferdsordninger eller økt skatt, sier Thøgersen.
Vaage tviler på at de fleste nordmenn hadde tenkt seg at oljeformuen skulle brukes til å sende folk på trygd.
Mye lett psykiatri
For å motta uføretrygd må man ha en medisinsk diagnose.
– Den sterkeste veksten ser vi innen diagnoser knyttet til lett psykiatri. Dette ser vi også blant unge menn, opplyser Vaage.
Mange psykiatere mener dette bare viser underrapporteringen av psykiatriske lidelser i befolkningen generelt. Andre fagfolk peker på de mange og hurtige omstillingene i arbeidslivet som den viktigste forklaringen.
– Henger ikke sammen
Thøgersen kjøper ikke disse synspunktene som noen fullstendig forklaring. Han mener at sykeliggjøringen av en så stor del av befolkningen fort skaper defensive holdninger til problemet.
– Det er litt merkelig at det skal være så mye helseplager i et fysisk arbeidsmiljø som aldri har vært bedre, sier Thøgersen.
Han mener at vi må sammenligne oss med andre land i jakten på forklaringer.
– Vi har flest uføretrygdede i verden, svært korte arbeidsdager, høy levealder og blir av FN kåret til verdens beste land å bo i. Dette henger ikke sammen, sier Thøgersen.
Nederland har snudd
Ifølge Kjell Vaage lå Nederland lenge foran Norge i antall uføretrygdede.
– Men de har klart å snu utviklingen gjennom bruk av økonomiske virkemidler, sier Vaage.
Først og fremst har Nederland satt inn tiltak for å få langtidssykmeldte tilbake i jobb. Landets arbeidsgivere må nå ta en langt større del av regningen når deres ansatte blir gående syke. Tiltak som kan få disse tilbake igjen i jobb, lønner seg nå mye mer.
– I Norge kan arbeidstakere være syke uten å tape ett øre, mens arbeidsgiveren betaler for de første 14 dagene. Resten av regningen tar folketrygden. Dermed blir innsatsen for å få folk tilbake i jobb for dårlig både fra arbeidsgivere og arbeidstakere, mener Vaage.
Mer penger med trygd
– Hva med selve nivået på uføretrygden?
– Den er helt avhengig av tidligere inntekt, ansiennitet og om du har jobbet i privat eller offentlig virksomhet. Generelt får de med lavest inntekt og ansiennitet den beste kompensasjonen, særlig de statsansatte. Det er ikke vanskelig å finne personer i lønnet arbeid som faktisk ville tjent på å gå over på uføretrygd. Det er selvfølgelig ikke sunt, sier Vaage.
Men han minner også om at det er en rekke personer som surrer rundt på nedverdigende sosialhjelp og går i sirkel mellom ulike støtteordninger, som for lengst burde vært uføretrygdet.
– Ikke alle får merke at vi er verdensmestre i uføretrygd, understreker Vaage.
Trygd er smittsomt
Økonomiprofessor Øyvind Anti Nilsen ved NHH mener de norske pensjons- og trygdeordningene er blitt altfor gode.
Til NHH Bulletin sier han at det er blitt mer legitimt å være syk, å bli ufør og gå ut i tidligpensjon enn før. Og smitteeffekten er stor.
– Det er klart at jo flere man kjenner som er uføretrygdet desto lettere er det å tenke tanken selv, sier Kjell Vaage.
