Kroppen i utakt i mørketiden

Noen sverger til lyslamper, andre mener at trening er tingen for å holde døgnrytmen i sjakk, skriver forskning.no. Professor Karl-Arne Stokkan ved Avdeling for arktisk biologi forteller at begge deler kan hjelpe. - En lysperiode til riktig tid hver dag kan synkronisere døgnrytmen for enkelte organismer. Planter trenger ikke mer enn et kraftig blink på et tusendels sekund for å få sin rytme synkronisert. Hos mennesker kan en halvtime med lyslampen tidlig på morgenen være hjelpsomt. Det er ikke nødvendigvis mengden av lys som gis som er viktig, men når på dagen lyset kommer. Også en joggetur på en tidlig morgen kan hjelpe, sier Stokkan.

Samfunnsrytme"

- Lyslamper fungerer fordi mennesker som art er aktiv i den lyse delen av døgnet. Jogging kan også hjelpe, fordi både lyset og aktiviteten forteller kroppen at nå begynner dagen. Stokkan påpeker at også faste måltider og arbeidsforpliktelser kan hjelpe med å holde døgnrytmen på en stødig kurs. - Det at du liker jobben din og ser fram til den, kan faktisk hjelpe til å synkronisere døgnrytmen din. Også forventningene samfunnet har til din deltagelse, er et rytmisk signal som er i fase med solrytmen, selv når sola er borte. Og ikke undervurder viktigheten av en vekkerklokke, sier han.

Styres av synssansen

Karl-Arne Stokkan er en av Norges fremste eksperter på chronobiologi - som kan oversettes med tidsbiologi, eller klokkebiologi. Han har blant annet forsket på de biologiske rytmene til arktiske dyr. - Alle cellene i kroppen har et rytmisk potensial. Dette er genetisk betinget. Alle organer har derfor en egen klokke, men leverklokken og hjerteklokken tikker ikke alltid i takt. De må styres av en dirigent i hjernen som får orkesteret av kroppens organer til å spille i takt, sier Stokkan.

Solen vår viktigste ytre påvirkning

- Menneskekroppens rytme styres av synssansen. Lys og mørke formidles til hjernen via spesielle celler i øyet, forklarer Stokkan. Nerver fra øynene fører signalene til en del av hjernen som kalles rytmesentret og videre til pinealkjertelen. Her produseres hormonet melatonin, og sammen med andre signaler fra rytmesentret sendes melatonin ut i kroppen for å synkronisere klokkene i de forskjellige organene. En viktig mottaker for denne informasjonen er det området i hjernen som styrer søvnrytmen.

Hvorfor plages vi i mørketiden?

En del av døgnrytmen gjør at kroppstemperaturen begynner å stige om morgenen, to-tre timer før vi vanligvis våkner. Denne oppvarmingen av kroppen er en del av vår oppvåkningsprosess. Når sola blir borte og kroppen ikke får sin vante synkronisering utenfra, kan vi oppleve en tilstand hvor de indre rytmene spiller i hver sin takt. Da kan vi for eksempel våkne om natten varm og svett fordi kroppstemperaturen rett og slett er i utakt med søvnrytmen. Vi får såkalt frittløpende rytmer når de er frikoblet fra synkronisering utenfra. Organene kan da miste noe av sin kommunikasjon med hverandre. - Dette er ikke en særlig behagelig situasjon, men oppleves sjelden fordi det finnes så mange andre signaler som kan synkronisere våre indre rytmer, sier Stokkan.

Mørketidshormonet

Melatonin produseres bare når det er mørkt. Og da er det nærliggende å anta at det produseres mer melatonin i mørketiden. Men er dette noe som i sin tur fører til at vi er trøttere om morgenen i de mørke novemberdager?- Selv om melatonin kan ha en trøtthetseffekt på noen, er det ikke noen god sovemedisin: Både nattaktive og dagaktive dyr produserer melatonin om natten. Vi kan heller si at det styrer en søvnklokke som endrer kroppsfunksjoner og setter deg i en nattilstand, forteller Stokkan. Lyslamper kan sette produksjonen av melatonin på rett spor, men det finnes nok ingen enkle løsninger på døgnvillhet i den mørke tiden. Mest fordi vi mennesker er kompliserte vesener.(forskning.no)